Kan skolepolitikk bli et tema i valgkampen enda en gang?

For meg er det imidlertid uklart hva de to største partiene egentlig er enige og uenige om, blogger Kristin Clemet.

Publisert: 31. august 2020

Skolepolitikk er et av de temaene som har holdt seg forbausende godt på listen over temaer som velgerne syns er de viktigste når de skal gå til valg.

Skole og utdanning var det viktigste temaet, sett med velgernes øyne, både i 2001, 2005 og 2009.

I 2013 var helse viktigst, mens skole og utdanning kom på plass nummer to.

I 2017 kom skole og utdanning på plass nummer tre – etter innvandring og skatt.

Det er ikke godt å si hvilke temaer velgerne vil synes er viktigst når de går til valg i 2021. Mange hadde forventet at klima nå ville bli den viktigste saken, men korona-krisen gjør at det er blitt vanskeligere å spå. Håndteringen av smittesituasjonen og, ikke minst, hvordan vi skal greie å skape nye jobber til alle dem som er blitt ledige, kan fort vise seg å bli et mye viktigere tema enn det ellers ville blitt.

Samtidig skal man ikke se bort fra at skole og utdanning nok en gang vil bli viktig. For det første er mer kunnskap og kompetanse nå en del av løsningen for mange av dem som må omstille seg. For det andre er det viktig for at vi skal greie å inkludere og integrere flere, noe som igjen er viktig for dem det gjelder og for evnen til å finansiere fremtidens velferdsstat. Og for det tredje står vi midt i implementeringen av en ny reform, nemlig Fagfornyelsen, som mange skolefolk, foreldre og elever vil være opptatt av.

Jeg har selv bakgrunn som skolepolitiker for Høyre og vet at det ofte har vært vanskelig å få til en god skolepolitisk debatt med Arbeiderpartiet. Det er ikke så lett å si hva årsaken er, men det har kanskje vært en mangel på Ap-politikere nasjonalt som har interessert seg spesielt for skole- og utdanningspolitikk. Unntaket er Trond Giske, men han har i dag andre ansvarsområder som medlem av familie- og kulturkomiteen.

Det er derfor bra at Jonas Gahr Støre nå kommer med skolepolitiske utspill og utfordrer Erna Solberg til debatt.

Det er nok av temaer å ta fatt i, og jeg har beskrevet noen av dem både i et blogginnlegg tidligere i sommer og i Aftenposten i går.

For meg er det imidlertid uklart hva de to største partiene egentlig er enige og uenige om.

I en nylig VG-podcast sa Hadia Tajik, til min overraskelse, at Høyre og Arbeiderpartiet stort sett er enige i skolepolitikken, bortsett fra på to områder.

Det ene området gjaldt private skoler (egentlig friskoler), der Tajik sa en hel del, blant annet om segregering, som ikke kan dokumenteres, og der hun etterlot et stort spørsmålstegn med hensyn til hva som skal være Arbeiderpartiets alternative politikk. Hun har rett i at det ikke er uproblematisk å tillate religiøse friskoler. Men det er heller ikke lett å forby dem, noe blant andre SV innså for noen år siden – før partiet, nærmest ved at arbeidsuhell, holdt på å programfeste at de skulle forbys.

Det andre området som Tajik mener at Høyre og Arbeiderpartiet er uenige om, ble ikke berørt, fordi programlederne gjerne ville snakke om noe annet.

Synet på de frittstående skolene og hva slags politikk man vil føre overfor dem, er prinsipielt viktig og selvsagt også viktig i praksis for de elevene og foreldrene det gjelder. Men i og med at det er veldig få, er dette ikke et skolepolitisk spørsmål som har stor betydning i praksis eller som fortjener stor plass i en valgkamp. At noen av mer symbolpolitiske grunner vil ønske å gjøre det til et stort spørsmål, er en annen sak.

Jeg vet som sagt ikke hva det andre uenighetspunktet var, men jeg er forbauset over at det bare er ett.

Slik jeg hører Arbeiderpartiets representanter i den skolepolitiske debatten, er de uenige med Høyre og regjeringen om ganske mye. Det er blant annet uenige om gratis skolemat og fysisk aktivitet; om selve kunnskapssynet som skal ligge til grunn for skolepolitikken, og som de mener bør være “bredere”; om satsingen på grunnleggende ferdigheter; om fritt skolevalg (og/eller karakterbasert opptak); om kartleggingsprøver og nasjonale prøver, og dermed også om hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Arbeiderpartiet har også, såvidt jeg husker, sagt at det vil innføre en “tillitsreform” i skolen, samtidig som det er uklart hva det betyr. Og er Arbeiderpartiet enig med SV om heldagsskolen?

Signalene er på mange områder uklare, men siden Hadia Tajik var så tydelig i VGs podcast (og siden det ikke var hennes skyld at hun ble avbrutt), burde det være mulig å bringe mer klarhet inn i debatten:

Er det riktig at Arbeiderpartiet i skolepolitikken bare er uenig med Høyre på to områder, og hva er i så fall det andre området – utenom friskolene?

Det har vært perioder hvor de aller fleste har visst hva som var forskjellen på partiene i skolepolitikken.

Det hadde vært fint å vite mer om det nå også!

Innlegget var publisert på Clemets blogg 31. august 2020.

Publisert: 4. november 2022