Murens fall er verdt å feire
Vi bør huske Murens fall, for det symboliserer at den frie, demokratiske verden vant frem. Det er særlig viktig i dag når vi ser at demokratiet må ivaretas og forsvares mot krefter som vil ødelegge verdiene og institusjonene det bygger på.
Publisert: 10. november 2019
Lørdag 9. november er det 30 år siden Muren falt. Noen måneder tidligere publiserte den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama artikkelen The End of History?, som senere ble til boken The End of History and the Last Man.
Fukuyamas tese om historiens slutt handler om det liberale demokratiets seier. Som filosofene Hegel og Marx ser han på den langsiktige utviklingshistorien om de menneskelige institusjonene, det vi også kan kalle utvikling eller modernisering. End betyr ikke slutten, men målet.
Det grunnleggende for Fukuyama er hva modernisering leder til. Etter Marx hadde de fleste progressive intellektuelle ment at historien ledet mot kommunismen.
Fukuyama hadde et annet syn. Som han selv har skrevet: «De siste 150 årene har marxister sagt at historien er progressiv, og at den leder oss til kommunismen. Det jeg i all enkelhet har gjort, er å påpeke at dersom vi skal utvikle oss til noe som helst, vil vi utvikle oss til demokratier kombinert med en markedsøkonomi.»
Modernisering leder til demokrati
Fukuyamas syn er at moderniseringen sannsynligvis leder til demokrati heller enn til kommunisme. Den mest utbredte misforståelsen har vært at Fukuyama med dette mente at tiden for store politiske begivenheter ville være over, og at tiden og historien var kommet til veis ende.
Men når Fukuyama beskriver demokratiet, som historiens slutt, peker han ikke på et endepunkt, men på at ideene som demokratiet bygger på, institusjonaliseres.
Det er fremfor alt et normativt ideal, som Fukuyama forsøker å underbygge med empiri og historie.
Inspirert av Gorbatsjov-tale
Fukuyama fikk ideen til boken da han leste en tale av Gorbatsjov fra 1987, hvor Gorbatsjov sa at essensen av sosialismen er konkurranse. Hvis sosialismen nå skulle begrunnes sånn, tenkte Fukuyama, måtte det være slutten på historien, og han fikk en sterk følelse av at det systemet Sovjetunionen bygget på, sannsynligvis ville kollapse.
Ni måneder før det faktisk skjedde, hadde Fukuyama fått en rekke rapporter om mennesker som flyktet fra Øst-Tyskland. I disse rapportene var krisen tydelig, nesten ett år før Muren falt.
Utviklingen gikk raskere enn man trodde i Vesten
Mange østeuropeiske bekjente fortalte Fukuyama at utviklingen gikk mye raskere enn man trodde i Vesten, og i mars 1989 deltok han på en polsk konferanse, samtidig som det var protester i Ungarn og Solidaritet-bevegelsen sto sentralt i Polen. Spørsmålet som opptok ham, var hva som ville skje med Øst-Tyskland når så mange østeuropeiske land ønsket å liberalisere.
Jeg besøkte selv flere østeuropeiske land i 1989, og selv om jeg ikke trodde at Berlinmuren skulle falle, var det mange unge mennesker som var veldig misfornøyde, og som var svært nysgjerrige på alt som var vestlig. Fukuyama selv var i Berlin bare få dager før Muren falt.
Nå går Ungarn og Polen i illiberal retning
Nå ser vi at Polen og Ungarn, som var avgjørende for Murens fall, går i en illiberal retning, bort fra det liberale demokratiet. Ungarn har lenge undergravd institusjoner som sikrer maktfordeling og en fri presse. Det avholdes valg, men maktbalansen undergraves ved at rettsstatlige institusjoner undergraves og ved at medier kontrolleres.
Det samme er det tegn til i Polen. Landet har opplevd sterk økonomisk vekst og så ut til å ha blitt et velfungerende og stabilt liberalt demokrati. Men i 2015 vant det nasjonalkonservative partiet Lov og rettferdighet (PiS) valget, og nylig ble de gjenvalgt og fikk over halvparten av setene. Partiet har truet de institusjonene som ble bygget opp etter kommunismens fall.
Den liberale orden
Fukuyama mener at den største trusselen mot det liberale demokratiet kommer fra høyresiden, og at motstanden mot det liberale handler om identitet.
Deler av boken The End of History handlet nettopp om hva som skjer når mennesker føler at de mister verdighet. De vil anerkjennes for noe. Nasjonalisme og religion vil ikke forsvinne fra verden, og følelsene de setter i sving kan komme tilbake og skape mye uro.
Ledere som ikke aksepterer det liberale og rettsstatlige, kan likevel få legitimitet gjennom tilsynelatende demokratiske valg, fordi folket velger dem. Men den liberale orden mangler, den som balanserer makt, beskytter mindretallsrettigheter og sørger for likhet for loven og et rettferdig rettssystem.
Det liberale demokratis fremtid
Et viktig spørsmål i dag er: Kan vi vite at det liberale demokratiet vil klare seg i konkurransen med alternative politiske styringsformer?
Jeg mener at et samfunn basert på likhet og frihet, som ikke er et liberalt demokrati, er vanskelig å se for seg.
Det liberale demokratiets sterkeste kort er evnen til forandring, tilpasning og til å tåle kritikk. Demokratiet har evnen til å utvikle politikk som svarer på samfunnets behov for trygghet, stabilitet og økonomisk utvikling.
Fukuyama mener at det er mye som står på spill. Grunnleggende sett handler det om demokratiet som sådan. Den typen høyrepopulistiske partier som vi ser i Ungarn og Polen, utgjør en trussel mot det liberale fundamentet som våre demokratier bygger på. De er en trussel mot den konstitusjonelle rettsstaten, som er svekket i Ungarn, i Polen og i USA.
Vi bør huske Murens fall, for det symboliserer at den frie, demokratiske verden vant frem. Det er særlig viktig i dag når vi ser at demokratiet må ivaretas og forsvares mot krefter som vil ødelegge verdiene og institusjonene det bygger på.
Mathilde Fasting har skrevet boken Etter historiens slutt. Møter med Francis Fukuyama, som utgis på 30-årsdagen for Murens fall.
Teksten var på trykk i Aftenposten 8.11.19.
Relatert
Ny abortlov: Spørsmål som burde vært grundigere belyst
Er det økonomisk misnøye som forklarer Trumps seier?
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
Alle veier fører til woke
