Vy og Posten bør på børs

Posten og Vy fremstår som to klare eksempler på hvor det vil være fornuftig – både for fellesskapet og selskapene selv – med delprivatisering, skriver Aslak Versto Storsletten i DN.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 13. september 2019

Det statlige eierskapet her til lands er meget omfattende. Eierskapet i forretningsorienterte bedrifter kan bli både mindre og bedre. Posten og Vy fremstår som to klare eksempler på hvor det vil være fornuftig – både for fellesskapet og selskapene selv – med delprivatisering.

Statlig deleierskap har til dels vært en politisk strategi for å styrke selskaper som opererer i stadig mer dynamiske markeder. Delprivatiseringen av Telenor er et slikt eksempel. Staten er forblitt en tung og langsiktig eier i selskapet, mens private medeiere og tilstedeværelsen på børs har bidratt til mer kompetanse, samt økt inntjenings- og kostnadsbevissthet, i det som i dag er en global telegigant.

Posten og Vy har en lignende utvikling som Telenor. De har gått fra å være tradisjonelle forvaltningsbedrifter, via rollene som tilnærmede monopolister, til å bli konkurranseutsatte bedrifter i åpne, dynamiske og krevende markeder. Begge selskapene står i dag overfor store omstillinger.

Markedsbetingelsene har endret seg enormt for Posten de siste årene. EUs postdirektiver har bidratt til betydelig konkurranse i den tradisjonelle postvirksomheten. Postvolumet har i tillegg vært fallende i mange år – og dette forventes ytterligere halvert frem til 2025. Både driftsresultatet (ebit) og konsernets resultat etter skatt var nær halvparten så lavt i fjor som i 2014, mens selskapets utbytte til staten var cirka 100 millioner kroner mindre i fjor.

Logistikkvirksomheten, gjennom selskapet Bring, er i dag Postens største segment og sto for 70 prosent av inntektene i fjor. Bring satser stort i hele Norden, men selskapet møter økt konkurranse både hjemme og ute. Logistikkvirksomhet er et krevende marked med stor konkurranse, lave marginer og høy teknologiutvikling.

Posten må være innovativ om selskapet ikke skal bli en av morgendagens tapere.

Vy hadde i mange år monopol på å kjøre jernbane her til lands. Jernbanereformen fører til at selskapet må konkurrere med både statlige og private internasjonale aktører. Vy tapte kampen om de to første jernbanepakkene som ble lagt ut på anbud. Det tyder på at konsernet sliter med å tilpasse seg det norske anbudsmarkedet for persontransport på bane.

Regjeringen har varslet at store deler av landets resterende jernbanestrekninger også skal konkurranseutsettes. Det vil trolig få store konsekvenser for Vy om konsernet skulle tape konkurransen om de mest attraktive trafikkpakkene.

De to andre store segmentene i Vy er bussvirksomhet og godstransport på bane. Buss går relativt godt, men konkurransen med andre private, kommunale og fylkeskommunale selskaper er stor, både i Norge og resten av Skandinavia.

Vy-gruppens godstogvirksomhet, CargoNet, har hatt store økonomiske tap, mye på grunn av konkurranse med godstransport på veien. Konsernets resultat etter skatt var cirka 165 millioner kroner svakere i 2018 enn i 2017. Det skyldes blant annet svakere resultat for person- og godstog i Sverige.

De to selskapene opererer altså i åpne, dynamiske og svært konkurranseutsatte markeder.

Delprivatisering og børsnotering kan medføre flere fordeler. Selskapene blir eksponert for løpende vurderinger i kapitalmarkedene – aksjemarkedet vil gi selskapenes styrer verdifull informasjon om hvordan driften av selskapene vurderes utenfra. Bevegelser i aksjekurs kan også gi selskapenes ledelser nyttige korreksjoner.

Børsnotering gir også tilgang på risikovillig kapital og større mulighet til å inngå i allianser, fusjoner eller oppkjøp.

Private medeiere vil kunne bidra med viktig kompetanse, og de har ofte større avkastningsmotiverte incentiver til å holde verdiskapingen høy og kostnadene lave.

Staten vil beholde avgjørende kontroll ved å børsnotere selskapene og redusere statens eierandeler til to tredjedeler av verdiene. Det vil trolig føre til mer effektivitet og kompetanse innad i bedriftene. Bedre selskaper vil gagne det norske fellesskapet.

Temaet er utdypet i et notat jeg nylig har skrevet for Civita.