Myndighetene roter med narkotika
Når politiet i Agder nå finner det for godt å gripe inn i en valgkamp ved å uttrykke sin bekymring for bestemte partiers valgkampbudskap, har vi kommet til et punkt der det bare ikke går an.
Publisert: 31. august 2019
Unge Venstres valgkamp på skoler har de siste dagene fått rektorer og skolemyndigheter i Agder, Trøndelag og Rogaland til å gripe inn og hindre ungdomsorganisasjonen i å dele ut valgkampmateriell.
Politiet har også gått ut og advart mot Unge Venstres politiske budskap.
Stridens kjerne er Unge Venstres valgkampmateriell som omhandler legalisering av ulovlige rusmidler under slagordet «legalize it».
Både skolemyndigheten i de tre fylkene og politiet ser ut til å mene at kampanjemateriellet er en form for markedsføring av ulovlig rusbruk, og har blant annet bedt representanter fra Unge Venstre om ikke å dele ut valgkampmateriell med henvisning til at dette angivelig bryter med opplæringslovens forbud mot reklame i skolen.
Spørsmålet saken reiser, er altså når myndighetene kan sette skranker for ytringsfriheten i forbindelse med politisk virksomhet.
Noen slike saker innebærer vanskelige avveininger. Det er ikke tilfellet her.
Det klare utgangspunktet er at politiske ytringer fra partier i en valgkamp, er så nærme kjernen av verdiene ytringsfriheten skal verne om som det mulig å komme. Det skal dermed en god del til for å gripe inn og sensurere slike ytringer.
Det stemmer imidlertid at skoler har en viss adgang til, og også plikt til, å regulere hva slags budskap som skal slippe til på skolens område, og hvordan budskap der skal kunne fremmes for elevene.
Opplæringsloven pålegger skolene å sørge for at elevene ikke utsettes for reklame som «i stor grad kan påvirke holdninger, adferd og verdier».
Det er på det rene at selv om loven først og fremst omhandler forbud mot visse typer «reklame», kan skolene også nekte visse politiske ytringer fremmet på skolene.
Fylkesutdanningssjefen i Agder har uttalt at Unge Venstre «markedsfører legalisering av narkotiske stoffer».
Det er en mildt sagt merkelig formulering.
Men oppfordring til bruk av ulovlige rusmidler, som kanskje er det han har i tankene, eller lettvint bagatellisering av slik bruk, kunne muligens vært grunnlag for en sanksjonering.
Noe slikt er uansett en tolkning av det budskapet Unge Venstre, etter hva vi vet, har fremmet på de aktuelle skolene, som virker fullstendig grunnløs. Og det er heller ikke grunnlag for å tolke Unge Venstres program i en slik retning.
Det Unge Venstre argumenterer for, er en annen regulering av rusmidler, og de gjør det til og med på grunnlag av et skadereduksjonsprinsipp, som er omtrent det nærmeste man kommer et omforent ruspolitisk mål i Norge. Det kan man mene hva man vil om.
I denne sammenhengen er det tilstrekkelig å konstatere at dette er et politisk budskap som ikke bare åpenbart er generelt vernet av ytringsfriheten, men som heller ikke skiller seg prinsipielt fra andre ungdomspartiers budskap på noen måte som kan utgjøre en relevant begrunnelse for å hindre ytringene fremmet på skoler i valgkampen.
Det må ligge til grunn at man ikke forskjellsbehandler lovlige politiske budskap på skolene.
Man kan ikke som skoleleder plukke ut enkelte politiske ytringer man bare ikke liker, anføre en kryptisk begrunnelse om at man ønsker å beskytte mindreårige mot skadelig holdningsmessig påvirkning og så drive sensur mot ett bestemt parti, med henvisning til en veileder fra Utdanningsdirektoratet om praktiseringen av reklameforbudet i loven.
Det er ille nok at enkelte skoleledere har rotet seg helt bort i Utdanningsdirektoratets veiledningsmateriell i denne saken.
Enda verre er det at politiet har funnet det passende å engasjere seg.
Seksjonsleder for kriminalitetsforebygging i Agder politidistrikt, Hans Martin Skovly, uttalte til NRK at «vi er bekymret for det Unge Venstre gjør, de er med på å gjøre det vanskeligere for oss å nå frem med vårt budskap».
Til dette er det å si at det er godt mulig det oppleves sånn fra politiets side, selv om Skovly i likhet med skolemyndighetene ser ut til å basere seg på en helt urimelig tolkning av hva Unge Venstre sier, men at dette uansett er vanskeligheter politiet i så fall bare må leve med i et demokrati.
Representanter for statens voldsmonopol bør naturligvis være ytterst varsomme med å komme med tilsynelatende «politifaglige» vurderinger av lovlige politiske ytringer.
Vi må bare konstatere at det ser ut til å være et generelt problem at det er liten forståelse for et slikt synspunkt i politiet når det kommer til rus. Det er nemlig langt fra første gang at politiet forteller om hvor vanskelig de syns det er med rusdebatt.
I fjor luftet daværende politimester i Oslo, nå PST-sjef, Hans Sverre Sjøvold, sin frustrasjon på politisk kvarter på NRK. Der sa han blant annet at «narkotikadebatten er ganske vanskelig å stå i om dagen. For det er sterke liberaliseringskrefter i dette samfunnet».
Budskapet er ubehagelig uklart, og vitner om manglende rolleforståelse. Men Sjøvoll uttalte seg i det minste mer generelt.
Når politiet i Agder nå finner det for godt å gripe inn i en valgkamp ved å uttrykke sin bekymring for bestemte partiers valgkampbudskap, har vi kommet til et punkt der det bare ikke går an.
Det er på høy tid at noen høyere opp i systemet i både utdannings- og politimyndighetene kommer på banen og sørger for at narkotikarotet nå tar slutt.
Artikkelen var publisert hos Aftenposten 28.8.19.