Dersom løsningen på Ernas problemer var mer penger, ville de vært løst for lenge siden
Protestene mot bompenger er et signal om at det ikke finnes tilstrekkelig betalingsvilje for den samferdselsutbyggingen som nå pågår. Den naturlige løsningen blir da å redusere ambisjonene tilsvarende.
Publisert: 23. august 2019
Den fremlagte skissen til løsning på bompengekrisen som regjeringen nå krangler om, ser ut til å følge den klassiske oppskriften for problemløsning i Solberg-regjeringen, nemlig å pøse på med oljepenger til alle har fått så mye at de er noenlunde fornøyd.
Men til tross for den nærmest grenseløse viljen til å bruke mer penger for å smøre regjeringssamarbeidet, synes det umulig å løse akkurat denne konflikten uten at en av partene må tape ansikt ved å fire på en av sine hjertesaker. Og det sitter naturlig nok langt inne midt i en valgkamp der både Frp og Venstre sliter på meningsmålingene.
Men bompengekrisen bærer faktisk med seg en mulighet til å gå sammen om et fellesprosjekt som gjør at alle de fire partiene i regjeringen kan se egne velgere i øynene uten å skjemmes. Løsningen kan nok føles uvant, og den kan gis flere ulike merkelapper. Som for eksempel borgerlig politikk.
Bompengedebatten handler om flere ting. Bompenger har minst to funksjoner: Det er et klima- og miljøpolitisk virkemiddel med mål om å redusere biltrafikken. Og det er en måte å finansiere vei- og kollektivutbygging på.
Det innebærer en konflikt mellom de som er opptatt av å redusere biltrafikk og de som er opptatt av å redusere bompengebelastningen, som ikke er mulig å løse uten at den ene parten må tape noe.
Men formålet med finansiering av vei og kollektiv kan faktisk løses ved at alle partiene i regjering får noe de sier at de ønsker. Løsningen innebærer å ikke finansiere fullt så mye samferdsel som planlagt.
En felles borgerlig løsning må ta utgangspunkt i at reduserte bompenger i realiteten er skattelette. Her er skissen til løsning: Bompengebelastningen reduseres.
Og så kommer det uvante grepet: I stedet for å dekke opp for bortfallet av reduserte bompengeinntekter ved å bevilge mer over statsbudsjettet/ta penger fra oljefondet, kuttes det tilsvarende i vei- og kollektivinvesteringer, men med større kutt til vei enn til kollektiv.
En slik løsning innebærer at Venstre får en seier i form av relativt større satsing på kollektivutbygging enn vei sammenlignet med det som ligger i bypakkene og NTP i dag. Men Frp får også en seier i form av reduserte bompenger. Og samtidig kan regjeringen samlet smykke seg med at den gjør noe den aldri har gjort før: Løse en politisk konflikt uten å bruke mer oljepenger.
Alle de fire regjeringspartiene er i prinsippet opptatt av en ansvarlig finanspolitikk som gjør noe med dagens trend med stadig økt oljepengebruk. Det er et av hovedpunktene i samtlige partiers finanspolitiske programmer. Dette bør derfor i teorien kunne skape begeistring i alle leirer.
Dette er også en løsning som adresserer det som trolig er kjernen i bompengeopprøret. For det er nærliggende å se opprøret som en indikasjon på at nordmenn faktisk er opptatt av hva de betaler i skatt og hva pengene går til, som Kristin Clemet skrev i Aftenposten 24.5. Bare skatten blir eksplisitt nok. Protestene mot bompenger er dermed et signal om at det ikke finnes tilstrekkelig betalingsvilje for den samferdselsutbyggingen som nå pågår. Den naturlige løsningen blir da å redusere ambisjonene tilsvarende.
Artikkelen er publisert hos Minerva 21.8.19.
Relatert
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
