Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Frykt og moral

Den vanligste tabben er kun å heve den moralske fane – som er viktig nok – men ikke å se konteksten. Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 15. juli 2019

Vi mennesker ønsker på den ene side å gjøre det rette for å hegne om moral, bevare selvrespekten og behandle våre medmennesker på en ordentlig måte. På den annen side er ikke dette alltid like lett i møte med virkeligheten. Den er ofte mer broket, brutal og full av dilemmaer enn teorien.

Rundt kafébordet går praten ivrig blant venner. Vi diskuterer en felles venn, som ikke er til stede – og som ikke tar et oppgjør med for eksempel (eks)partneren som oppfører seg ugreit, eller sjefen som er kjip. Å bli enige om hva som ideelt burde gjøres, er ikke det vanskelige i slike diskusjoner. Det som er vanskelig å forstå og sette seg inn i, er årsakene til vennens handlinger, og hvorvidt det er rimelig å vise forståelse for valgene som tas.  Den vanligste tabben i slike diskusjoner er kun å heve den moralske fane – som er viktig nok – men ikke å se konteksten.

Å anklage andre for ikke å være prinsippfaste er ofte enklere enn å være prinsippfast selv. Det er den som tar et oppgjør, velger det rette, varsler eller sier ifra når det kan ha en kostnad, som fortjener honnør. Men det er ikke alltid urimelig av folk å la noe ligge. Et oppgjør kan ha konsekvenser for tredjepart. Reaksjoner kan ha negative virkninger som tilsier at å handle raskt og moralsk riktig ikke nødvendigvis er så klokt.

Samtidig kan slik kontekstualisering av etiske refleksjoner rundt valg bli en hvilepute hvor makt eller frykt trumfer det som er rett eller god moral. Man begynner, som Henrik Syse sa på et frokostmøte i Civita, å snakke om «moralske dilemmaer» hvor man ikke står overfor et dilemma, men ganske klare moralske svar på hva som er rett eller galt å gjøre. I situasjoner der tredjepart er involvert, kan ofte denne bli urettmessig lidende fordi valget som tas, er basert på frykt eller avhengighet. Man er for eksempel avhengig av sjefens godvilje, og lar være å protestere på urimelig behandling av en kollega.

En god leder signaliserer dog at han eller hun er mottagelig for kritikk. Det er langtfra gitt at man møter negative sanksjoner om man tar kollegaen i forsvar på en saklig måte. Man kan snarere oppleve at sjefen senker skuldrene fordi han eller hun vet – eller i alle fall burde vite – at noe av det farligste for en leder nettopp er å omgi seg med «ja-mennesker».

Men alle sjefer eller medmennesker er ikke like gode. I møte med disse kan moralske valg bli dårlige valg fordi den tålmodige og gode taper mot den som er villig til å true, sanksjonere eller bruke makt for å oppnå gevinst. Det er i slike situasjoner folk viser om de har moralsk karakter.

Artikkelen er hentet fra spalten «Filosofen», i Minervas papirutgave nr. 2/2019.

Publisert: 21. februar 2023
Ledelse
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Russland
Bård Larsen

Seiersdagen og løgnens imperium

Russlands krig mot Ukraina handler ikke bare om territorium og geopolitikk, men om kontroll over historien. Fra Stalin til Putin går det en ubrutt linje av propaganda, historisk falskneri og systematisk utslettelse av minner, mennesker og skyld. Kampen om fortiden er også kampen om makten.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
kristendom kors
Lars Fr. H. Svendsen

Hvorfor jeg ikke er kristenkonservativ

Kristenkonservatismen har et påfallende selektivt forhold til frihet.
IdeerKonservatisme
MacIntyre
Morten MagelssenEilev Hegstad

Alasdair MacIntyres moralfilosofi – et korrektiv til dagens etikkundervisning?

På skolen lærer man om plikt-, dyds- og konsekvensetikk. Det er naturlig, og alle som skal lære etikk må begynne et sted. Men måten de etiske teoriene fremstilles på kan også gi opphav til misforståelser.
IdeerPolitisk filosofi
Jesus kristendom
Kjetil Wiedswang

Kamerat Jesus vender tilbake

To av Rødts stortingsrepresentanter har lansert en guide til Bibelen. De har problemer med noen korsveier.
IdeerSosialisme og sosialdemokrati
Fogh Rasmussen
Skjalg Stokke Hougen

Kunsten å temme rovdyr

Anders Fogh Rasmussen ønsker seg en demokratisk allianse som kan fryse ut rovdyrene på verdensscenen. Det er ingen dum idé.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Storbritannia etter Starmer

Få tror Storbritannias statsminister, Keir Starmer, overlever i jobben til neste valg. En erstatter vil neppe redde partiet.
Internasjonalt

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo