Ideer

Konspiratorisk og absurd om Civita

Andresen er, ifølge ham selv, marxist. Derfor er det kanskje ikke så rart at innholdet i artikkelen både er konspiratorisk, absurd og virkelighetsfjernt – og dessuten ganske selvmotsigende. Kristin Clemet svarer i Fædrelandsvennen.

Kristin Clemet

Publisert: 24. februar 2019

I en artikkel i Fædrelandsvennen 20. februar skriver Øyvind Andresen om «Civitas ideologiske triumf».

Innlegget er publisert før, både på hans egen blogg den 19. januar og på bloggen til tidligere leder for AKP m-l og RV, Pål Steigan, den 20. januar.Andresen er, ifølge ham selv, marxist. Derfor er det kanskje ikke så rart at innholdet i artikkelen både er konspiratorisk, absurd og virkelighetsfjernt – og dessuten ganske selvmotsigende.

La meg bare ta ett eksempel.

Andresen skriver at Civita fikk sitt gjennombrudd i skolepolitikken allerede i 2001, da jeg ble utdannings- og forskningsminister og innførte Kunnskapsløftet.

Men Civita var knapt påtenkt eller etablert på den tiden og hadde nok derfor heller ikke noe gjennombrudd noe sted.

Andresen skriver videre at jeg som utdanningsminister var inspirert av skoleforskeren Eric Hanushek (og dermed Milton Friedman).

Det burde jeg kanskje vært, men det var jeg ikke. Hanushek fremkommer ikke en eneste gang som kilde til den enorme kunnskapen som lå til grunn for stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet.

Andresens påstander om hva som er Civitas ideologiske forbilder er for øvrig en salig blanding av høyst respekterte fagfolk og ideologer, som enhver bør lytte til – og fantasier som enkelte på ytre venstre side holder seg med.

Personlig tror jeg for eksempel ikke at det er farlig å lese bøker av Ayn Rand. Men selv har jeg aldri gjort det, og hun og hennes forfatterskap har heller aldri spilt noen rolle av betydning i Civitas mange aktiviteter.

Innlegget er på trykk i Fædrelandsvennen 22.2.19.