Null poeng til Regjeringen

Med skatteomleggingen for flybonuspoeng har Siv Jensen prioritert et hypotetisk fremtidig skattetap for staten, over høyst reelle administrative kostnader for tusenvis av norske bedrifter. Haakon Riekeles i Minerva.

Haakon Riekeles

Publisert: 9. januar 2019

Regjeringen endret nylig skattereglene for bonuspoeng på flyreiser opptjent i jobbsammenheng og frynsegoder gitt til ansatte. Disse reglene har blitt kraftig kritisert av næringslivet. Og som Minerva nylig avdekket , forventer Finansdepartementet ingen økte inntekter fra skatteendringen. Det er talende.

Det finnes i utgangspunktet gode grunner til at skattemyndighetene er opptatt av fordeler som gis til ansatte. Hvis ansatte ikke må skatte av fordeler de mottar, og arbeidsgiver slipper arbeidsgiveravgift, vil det være lønnsomt for begge parter å erstatte deler av den vanlige lønnen med diverse frynsegoder. Hvis det gjøres i stor skala, vil det undergrave skattegrunnlaget. Bonuspoeng fra flyselskaper kan både tjenes opp og brukes stadig flere steder, og egner seg derfor ypperlig til denne formen for skatteunngåelse.

At reglene Regjeringen har innført ikke forventes å gi økte inntekter, må bety at myndighetene ikke har grunn til å tro at dette er et stort problem i dag. Det kan likevel være lurt å tette skattehull før private aktører begynner å bruke de i stor skala, og det er naturlig at skattebyråkrater i Finansdepartementet og Skatteetaten er pådrivere for nettopp det.

Men man skulle kanskje tro at en borgerlig regjering, som liker å fremstille seg selv som næringsvennlig, og som er glad i å snakke om forenkling og fjerning av dusteforbud, også brydde seg om kostnadene for bedriftene. Reglene de har innført er en stor administrativ byrde på norske bedrifter. Bedrifter må fra nå av holde oversikt over bonussaldoen til alle sine ansatte, vite hvilke poeng som er opptjent privat og hvilke som er opptjent i jobbsammenheng, og melde inn hvis noen «jobbpoeng» brukes i privat sammenheng. For en petimeter i et statlig byråkrati fremstår det kanskje som et naturlig krav. Det er tvilsomt om en småbedriftseier, som er opptatt med å holde bedriften lønnsom og arbeidsplassene trygge, ser det på samme måte.

At man skal skatte av bonuspoeng som er opptjent på jobben og brukt privat, er ikke nytt. Det som er nytt er at plikten til å rapportere det inn flyttes fra den enkelte ansatte til bedriften. Sannsynligvis var det så godt som ingen enkeltpersoner som rapporterte inn sitt bruk bonuspoeng på selvangivelsen. Hvis jeg hadde blitt spurt om noen av de ganske få bonuspoengene mine har blitt opptjent på jobbreiser, så hadde det ærlig svaret vært at jeg ikke har peiling. Jeg tror det gjelder de aller fleste.

En liten titt på skatteetatens nettsider viser at det er andre regler rundt gaver og skatt, som jeg ikke er helt sikker på at jeg har fulgt. I utgangspunktet kan man kun motta skattefrie gaver fra arbeidsgiver (opp til en verdi på 4000 kr) ved fylte 50 år, og deretter på runde år, hvis man gifter seg, hvis man slutter etter minst 10 år på jobben, eller hvis bedriften har bestått i 25 år eller et tall som er delelig på 25 år. Våre kjære skattebyråkrater er åpenbart opptatt av å ivareta eldre, trofaste arbeidstakere. Tidligere hadde de også egne regler for utdeling av gullklokke med inskripsjon, men disse er nå fjernet. Heldigvis for meg, så kan også yngre arbeidstakere motta «oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi, f.eks. blomster, konfekt, rimelig vinflaske eller lignende». Dessverre har jeg syndet mot min skatteplikt, og ikke forsikret meg om at vinflaskene jeg har fått til bursdag og jul har vært billige.

Å bli invitert til arrangementer som ikke er faglige er også skattepliktig. I min jobb er det en gang i blant kveldsarrangementer med mat og drikke. Er disse tilstrekkelig faglige til å gå fri, eller bør jeg spørre arrangørene om kostprisen per person og føre det opp på selvangivelsen? Ett kompromiss er kanskje å si at fagligheten tar slutt etter det tredje glasset med vin. Problemet er bare at det også da blir vanskeligere å holde tellingen over hvor mye jeg skylder kemneren. Nå som arbeidsgiver har fått rapporteringsplikt slipper jeg i det minste å ta disse vurderingene helt på egenhånd.

Å flytte rapporteringsplikten er vanligvis et smart grep i skattesystemet. At arbeidsgivere og banker rapporterer inn inntekt og formue automatisk til skattemyndighetene er avgjørende for å få riktigst mulig skatteoppgjør. Forskjellene er imidlertid at dette er informasjon bedriftene allerede har, og som er svært viktige for skattemyndighetene. Bruk av bonuspoeng er informasjon bedriftene må bruke ressurser på å skaffe, og som har marginal betydning for statskassen.

I denne saken har Siv Jensen altså prioritert et hypotetisk fremtidig skattetap for staten, over høyst reelle administrative kostnader for tusenvis av norske bedrifter. Det er ikke uvanlig at politikere som har sittet i et departement lenge begynner å se verden med sine byråkraters briller. Men man kunne kanskje håpet at den politiske ledelsen i Finansdepartementet, fra folk flest-partiet Frp, klarte å unngå å bli fullt så husvarme.

Heller enn å kreve detaljert informasjon, burde skattemyndighetene behandle bonuspoeng på samme måte som telefonabonnement betalt av bedriften. Den riktige måten å behandle det på fra et skatteperspektiv er at alle samtaler og datatrafikk som er tatt i jobbsammenheng, ikke er en fordel som skal skattes av. Straks man snakker om private anliggende på telefonen, eller går inn på en nettside som ikke er jobbrelatert, er det derimot et frynsegode at jobben betaler, og man bør skatte av det. Skulle man brukt samme tilnærming som Regjeringen har til bonuspoeng, skulle man da krevd at arbeidsgivere rapporterte inn akkurat hvor stor andel av telefonkostnadene som var privat for hver enkelt ansatte. Men hverken telefonabonnementer, arbeidsplasser eller folks mobilbruk fungerer på en måte som gjør slik rapportering mulig.

Derfor har skattemyndighetene klokelig gått vekk i fra denne formen for millimeterpresisjon. I stedet økes inntekten din i skattemeldingen med inntil 4 392 kroner hvis jobben betaler mobilabonnementet. Når denne regelen ble innført var det en skatteskjerpelse for mange, men det er likevel bedre enn urimelige rapporteringskrav. Hvis Regjeringen faktisk er opptatt av forenkling bør den innføre en tilsvarende regel for naturalytelser og bonuspoeng, og la alle som mottar fordeler inntil en viss størrelse skatte av en fast sum, for eksempel 1000 kr i året. Det vil gjøre at bedrifter slipper det ulykksalige valget mellom å snyte på skatten og administreres til døde.

Innlegget var publisert på Minerva onsdag 9. januar 2019.

Publisert: 29. mars 2023