Manglende krav om kvalitet

Publisert: 8. februar 2006

Det er grunn til bekymring på vegne av høyere utdanning når studenter ikke kan skrive skikkelig, verken på norsk eller engelsk, sa professor Kai A. Olsen på CIVITAs fullsatte frokostseminar på Hambros restaurant.

Olsen presenterte sin rapport for CIVITA der han spesielt la vekt på utfordringene innen realfagene. Han viste til flere høyteknologi-bedrifter som opplever problemer med å rekruttere nok kvalifiserte folk fra Norge. – Norske studenter bruker for mye tid på annet enn å studere. De jobber for mye, har store krav til fritid og belønningen for å ha fullført et studium er liten, sa Olsen. Samtidig har utdanningsinstitusjonene insentiver til å konsentrere seg mer om kvantitet enn kvalitet, ettersom pengene følger studenten. Løsningen er ifølge Olsen både enkel og helt gratis: Det bør settes høyere krav. Han viste til rapporten som skisserer flere løsninger for økt kvalitet.

– Vi har i mange år utdannet lærere som selv har marginale kunnskaper i matematikk, og da skal vi heller ikke bli forundret over at deres elever gjør det svakt. Vi har åpnet høyere utdanning for studenter med meget dårlige fagkunnskaper, svak motivasjon og dårlige arbeidsvaner. Da skal vi ikke bli overrasket over at kvaliteten synker, sier Olsen. Løsningen er blant annet å innføre karakterkrav.

Stortingsrepresentant Rolf Reikvam (SV) mener Olsens rapport ikke gir dekning for å hevde at kvaliteten er synkende. Han understreket at utdanningsnivået i Norge er blant de beste i OECD-området. Reikvam er enig i Olsens syn på styrkingen av fagutdanningen: – Det må finnes gode og reelle alternativer til å studere. Derfor må fagutdanningen styrkes, sa han. Reikvam trakk frem arbeidet ved utdanningsinstitusjonene for å heve kvalitetsnivået og mener at det ikke er grunn til å bekymre seg. Reikvam la også vekt på at lærerutdanningen må styrkes:– Lærerutdanningen bør vare i fem år og kravene må økes, sa han.

Leder i Stortingets utdanningskomite, Ine Marie Eriksen (H) viste til at NTNU diskuterer å lukke ingeniørstudiet for å bidra til økt kvalitet. Eriksen legger vekt på kvaliteten i skolen helt fra start: – Hva vi gjør for seksåringene er vesentlig for kvaliteten på forskningen senere. Motiverte og dyktige lærere er helt avgjørende, sa hun.

Eriksen viste til at strykprosenten er lavere etter kvalitetsreformen og gav uttrykk for en viss mistanke om at dette skyldes mindre krav til studentene enn før. Evalueringen av kvalitetsreformen vil gi svar på dette når den foreligger neste år.

-Jeg blir provosert når Reikvam sier at kvaliteten kanskje ikke er god nok. Vi kan ikke ta lett på dette som er helt avgjørende for fremtidig verdiskaping og velferd. Det hjelper ikke at utdanningsinstitusjonene jobber for å heve kvalitetsnivået når kunnskapene hos dem som begynner å studere er dårligere enn før.

Det var mange engasjerte deltakere i salen. Carla Botten-Verboven i Norsk Industri understreket hvor viktig realfag og fremmedspråk er for verdiskaping i Norge: – Norge trenger industrien mer enn industrien trenger Norge, sa hun.

Johan H. Andresen jr. konstaterte at han som representant for næringslivet var i mindretall i forsamlingen. – Norge er vel eneste land i verden hvor det er tilfelle i en debatt som dette, sa han.

Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet mente Olsen tegner et for dystert bilde av situasjonen. – Det er halvparten av et kull som velger høyere utdanning og det er ikke for mange i et moderne kunnskapssamfunn, sa hun. Hun sa også at vi vet lite om kvalitet, slik Olsen hevder, men dette vil endre seg. Clemet mente Olsens rapport er mer representativ for situasjonen innen realfagene enn for høyere utdanning generelt. Hun la til at motivasjonen kanskje ikke er den sterkeste hos norske studenter ettersom ”trykket” på den enkelte borge i forhold til prestasjonskrav, ikke er spesielt tyngende i Norge.