Trumponomics er nødt til å mislykkes
Min spådom er at Trumponomics ikke kommer til å bli en suksess. En periode kan politikken likevel tenkes å få bredere oppslutning, skriver Steinar Juel.
Publisert: 12. juli 2018
«Men det går jo så bra i amerikansk økonomi, med sterk vekst og fallende arbeidsledighet», er en type utsagn jeg ofte hører når det snakkes om USAs president Donald Trump. Underforstått: han må jo gjøre noe riktig. Kan det tenkes at Trump står for en ny økonomisk retning som vil bli en suksess, og etter hvert få allmenn oppslutning? Min spådom er at Trumponomics ikke kommer til å bli en suksess. En periode kan politikken likevel tenkes å få bredere oppslutning.
Trumponomics består av politikkelementer som har vært prøvd før:
- Sterkt ekspansiv finanspolitikk gjennom store skattelettelser og økte offentlige utgifter
- Dereguleringer
- Skattereform med lavere skattesatser for næringslivet
- Bilateralisme, det vil si handelsavtaler med enkeltøkonomier istedenfor globale eller større regionale handelsavtaler
- Balanse i handelen med enkeltøkonomier
- Bruk av toll for å fremme balanse i handelen med enkeltøkonomier.
Sterk ekspansiv finanspolitikk, sammen med en konjunkturoppgang som kom godt i gang under president Obama, er årsaken til at veksten i USA er god. Veksteffekten av finanspolitikken vil imidlertid dø ut etter et par år, og sterkt økende budsjettunderskudd tilsier at det vil komme tilstramninger igjen om noen år.
To av punktene i Trumponomics kan ha positive langsiktige effekter på USAs vekst; lavere bedriftsbeskatning og diverse dereguleringer. Det har vært bred enighet om at bedriftsskattesystemet i USA var modent for reform, selv om det er uenighet om den form reformen nå fikk. Flere av reguleringene som fjernes ble innført for å beskytte miljø og forbrukere. Fjerningen av dem har derfor også kostnader.
Bilateralisme, prinsippet om balanse i handel med enkeltland og bruk av toll for å oppnå dette, vil være klart negativt for USAs økonomiske vekst over tid. Toll er skatt på importerte varer som reduserer forbrukernes kjøpekraft. Proteksjonisme gir lavere produktivitetsvekst fordi lavproduktive bedrifter beskyttes, noe som gir lavere reallønnsvekst.
Tilstrebing av balanse i handelen med enkeltland er noe av det mest ukloke og uforståelige i Trumponomics. Dette var også et element i Sovjetunionens planøkonomi. Den sovjetiske rubelen var ikke konvertibel, det vil si kunne ikke veksles fritt til andre valutaer. Da Sovjet solgte mye olje og gass, til for eksempel Finland, kjøpte de varer og tjenester fra Finland for like store beløp. Balanse i handelen med enkeltland betyr i realiteten tilbakevending til bytteøkonomi. For å komme bort fra et stivbent tosidig handelssystem, ble det etter annen verdenskrig utviklet et multilateralt valutasystem med frie kapitalbevegelser. Det tillater at land kan ha handelsoverskudd overfor noen land og underskudd overfor andre, og at land kan ha underskudd eller overskudd i sin handel samlet sett. Driftsbalansen overfor utlandet gjenspeiler om et lands realinvesteringer er større eller mindre enn sparingen i landet. Er investeringene større, er det underskudd. Landet låner penger av andre med spareoverskudd for å gjennomføre realinvesteringer.
Kombinasjonen av et multilateralt frihandelssystem, et globalt system med konvertible valutaer og frie kapitalbevegelser, har vært avgjørende for den enestående velstandsutviklingen vi har opplevd i den vestlige verden etter annen verdenskrig. Ja, det har vært noen kriser, fordi gjelden ble for stor i forhold til lønnsomheten ved realinvesteringene, eller fordi regjeringer ble fristet til å bruke den gode kapitaltilgangen til å lånefinansiere velferdsordninger. Et multilateralt system som det vi har, gir stor frihet og fleksibilitet, men krever også at aktørene har selvdisiplin, og at det er reguleringer som hindrer at friheten misbrukes.
Trumponomics er et fullstendig brudd med dette systemet. I Sovjet beskyttet handelsrestriksjoner produksjonen av Moskvich-er, biler som var uselgelige da forbrukerne fikk valgmuligheter. Trump vurderer på tilsvarende måte å beskytte amerikansk bilindustri mot forbrukernes valg av biler fra andre land. Han må finne det svært frustrerende at et av varemerkene i hjembyen New York, Yellow Cabs, nå i stor grad består av japanske bilmerker. Det tyder på at amerikansk bilindustri fortsatt trenger å bryne seg på konkurransen fra utenlandske bilmerker.
«Vi er sparegrisen alle robber», gjentar Trump. Ja, USA er en sparegris, men sparegrisen til andre land. USA har i mange tiår spart for lite, hatt underskudd i handelen med utlandet, og lånt andres sparekapital billig. Snaut halvparten av utestående omsettelige amerikanske statsobligasjoner er eid av utlendinger.
Trumponomics er nødt til å mislykkes, men det kan ta år før det blir opplagt for alle. I mellomtiden lar en del seg sjarmere, også i Norge. Økonomer i DNB og Sparebank 1 uttrykker forståelse for Trumps handelstiltak mot Kina. Jeg håper de har våknet etter at Trump nå hevder EU er like ille på handel som Kina.
Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 10.7.18.
Relatert
Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap
Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU
Formue er så mangt
Nei, det er ikke feil. Det er uenighet.
Nord-Korea er farligere enn noensinne
