Ikke myter om verdiskapning
Uten et næringsliv med produktivitetsvekst, ville ikke hver av oss fått noen inntektsvekst, og det ville vært svært begrensede muligheter for ekspansjon i det offentlige helse- og undervisningstilbudet, skriver Steinar Juel.
Publisert: 4. juli 2018
Pensjonert professor, Erik Nord, skriver i Aftenposten 29. juni at næringsministeren sprer myter når han hevder at verdiskapningen i privat næringsliv er det som skaffer penger til offentlig velferd. Vi trenger ikke å produsere mer møbler for å kunne tilby mer lærer- og pleietjenester, skriver Nord. Arbeidskraften som frigjøres gjennom produktivitetsvekst i privat næringsliv kan heller brukes til å bedre tilbudet innen helse og undervisning, enn til å lage flere sofaer, fortsetter han.
Det er jo akkurat det som skjer. Høy produktivitetsvekst i industri og landbruk sammen med lavere etterspørselsvekst etter produktene disse næringene lager, har frigjort arbeidskraft til tjenesteytende næringer, og herunder til offentlige helse- og undervisningstjenester. I flere tiår har det vært fall i sysselsettingen i industri og landbruk, og kraftig vekst i sysselsetting i tjenesteytende næringer, herunder i offentlige tjenester.
Uten et næringsliv med produktivitetsvekst, ville ikke hver av oss fått noen inntektsvekst, og det ville vært svært begrensede muligheter for ekspansjon i det offentlige helse- og undervisningstilbudet. I tillegg bør produktivitetsvekst i det offentlige vektlegges, noe det er altfor lite fokus på.
Nord er tydeligvis enig med næringsministeren i at produktivitetsvekst i næringslivet er nødvendig for vekst i det offentlige tjenestetilbudet. Hvilke myter han mener næringsministeren og Aftenpostens Trine Eilertsen sprer, er derfor høyst uklart.
Artikkelen er på trykk i Aftenposten 2.7.18.
Relatert
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
