Velferdsstaten

Ny IA-avtale må se på fastlegenes sykmeldingsrutiner

Arbeidsgivere og arbeidstakere tilpasser seg de rammebetingelsene som gjelder. Dagens rammer har ført til høyt sykefravær og mange uføretrygdede. Det er på tide med endringer, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 10. juni 2018

Dagens rammer har ført til høyt sykefravær og mange uføretrygdede. Det er på tide med endringer.

Fastlege Jørgen Skavlan argumenterte i Aftenposten 13.5. for innføring av karensdager – et antall dager som den syke ikke får betalt for – for å få ned sykefraværet.

Det startet en debatt der blant annet fastlege Ole Rikard Haavet svarer at karensdager vil ramme de svakeste (14.5, 27.5). Skavlan mener at vi kan spare inn 15 milliarder kroner årlig ved å innføre en sykelønnsordning lik den de har i Sverige, mens Haavet er stolt av dagens ordning og tror ikke vi kan få ned sykefraværet fordi vi har inkludert så mange i arbeidslivet.

IA-avtalen ble underskrevet i 2001, og i alle disse årene har den økonomiske kompensasjonen for sykefravær vært den samme. Hensikten med IA-avtalen var å få ned sykefraværet uten å endre sykelønnsordningen. 30 prosent av norske bedrifter er såkalte IA-bedrifter. En av IA-ordningene de har er at ansatte i IA-bedrifter får en utvidet rett til egenmelding, 24 dager i løpet av ett år.

Det har ikke ført til misbruk og lengre sykefravær, og underbygger således det SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose skrev i DN 30.5, nemlig at korttidsfraværet og egenmeldingene er stabile og lave. Derfor har karensdager ingen hensikt.

Derimot kan det tenkes at mer egenmelding kan ha det. Leger sykmelder gjerne i faste perioder som én uke, to uker eller én måned. I bedrifter der det er god og tett oppfølging mellom ledere og ansatte, har det i flere tilfeller vist seg at utvidet adgang til egenmelding fører til kortere fravær – den enkelte er bare borte så lenge det er nødvendig.

Det er to forhold som bør diskuteres når IA-avtalen nå skal opp til diskusjon. Det første gjelder fastlegenes sykmeldingspraksis, hvordan den påvirker korttidsfraværet og hvorfor vi har endt opp med svært høye langtidsfravær. Det andre er hva vi kan gjøre med sykefraværet i offentlig sektor.

Det er offentlig sektor som trekker sykefraværet opp i Norge. Privat sektor ligger bedre an og har nådd målet som er satt i IA-avtalen, selv om fraværet også der er høyere enn i våre naboland. Bedrifter og virksomheter som arbeider systematisk og godt med sykefravær har lavt sykefravær. Det har 15 år med IA-avtale vist. Noe av nøkkelen til lavt sykefravær ligger i god ledelse og godt arbeidsmiljø. Det gjelder i privat sektor og i offentlig sektor.

Vi vet allerede at IA-avtalen har vært en effektiv stopper for diskusjonen om nivået på den økonomiske kompensasjonen. Men å diskutere også den, mener jeg vi bør gjøre – ikke ut fra at folk skulker eller har dårlig arbeidsmoral, men ut fra en erkjennelse av at langtidsfraværet ofte ender som uføretrygd, og at det er langt mer kostbart både for den enkelte og for samfunnet enn korttidssykefraværet.

Sykmeldingsrutiner hos legene, hvordan langtidsfravær følges opp og om det skal være konsekvenser dersom en virksomhet ikke når sykefraværsmålene, kan være elementer i en ny IA-avtale.

En sykelønnsreform bør også inn, der mulige løsninger kan være at den enkelte får noe mindre enn 100 prosent sykelønn, men kanskje kan motta den lenger, at arbeidsgiverne kan få mer kompensert for korte fravær, men samtidig måtte bidra mer ved lengre fravær.

Min kollega Haakon Riekeles har foreslått å erstatte dagens arbeidsgiverperiode med en fast medbetaling over hele sykepengeperioden på halvparten av kostnaden, og innføre en egenandel på 20 prosent for arbeidstakeren.

Jørgen Skavlan har rett i at sykefraværet er høyt, og Ole Rikard Haavet har rett i at karensdager ikke er svaret. Men begge er del av et fastlegesystem som sitter på inngangen til sykefravær og veien videre til uføretrygd, nemlig sykmeldingsverktøyet. Politikerne sitter med nøkkelen til den økonomiske kompensasjonen.

Arbeidsgivere og arbeidstakere tilpasser seg de rammebetingelsene som gjelder. Dagens rammer har ført til høyt sykefravær og mange uføretrygdede. Det er på tide med endringer.

Artikkelen er publisert hos Minerva 8.6.18.

Publisert: 15. august 2022