Hva er innovasjon?
Ordet innovasjon kommer opprinnelig fra det latinske ordet «innovare», som betyr å fornye eller å skape noe nytt. En innovasjon er ikke det samme som en oppdagelse eller oppfinnelse. For å kvalifisere til betegnelsen innovasjon er det derfor ikke tilstrekkelig at man har tenkt ut en ny idé eller et nytt konsept. I økonomisk forstand handler innovasjoner om gjennomføring av noe som er nytt med sikte på økonomisk verdiskaping. Det er med andre ord ikke nok å ha tenkt ut noe nytt. Man må også gjennomføre det nye i praksis.
Det nye, som innovasjonsbegrepet favner, kan dreie seg om så mangt. Fra helt nye eller vesentlig fornyede og forbedrede produkter eller tjenester, innføring av ny teknologi, nye produksjons- og utviklingsprosesser, nye organisasjons- og ledelsesformer, nye distribusjons- og markedsføringsformer, og til nye forretningsmodeller som representerer en fundamental endring i måten en virksomhet skaper verdier på.
Schumpeters definisjon av innovasjon
Denne forståelsen av hva innovasjon er, tilsvarer den samme definisjonen som første gang ble utledet av økonomen Joseph A. Schumpeter i boken «The Theory of Economic Development» (1934). Schumpeters opprinnelige definisjon inneholdt følgende opplistede elementer, som var ment som et relevant spekter av innovasjonsformer i sin tid:
- Introduksjon av et nytt produkt eller tjeneste, eller en vesentlig forbedret utgave av et eksisterende produkt eller tjeneste.
- Introduksjon av en ny produksjonsmetode.
- Etablering eller introduksjon i et nytt marked, enten markedet har eksistert tidligere eller ikke.
- Fremskaffing av en ny råvarekilde eller leveransekilde for halvfabrikata og produktkomponenter.
- Innføring av nye måter å organisere en virksomhet eller bransje på, utvikling av en monopolposisjon, eller oppløsning av et eksisterende monopol.
I faglitteraturen er det fortsatt Schumpeters definisjon som gjelder. Essensen i Schumpeters definisjon av innovasjon er også inntatt i den offisielle norske definisjonen, slik den ofte benyttes av både regjeringen og Innovasjon Norge:
«en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.»
I sin alminnelighet, også utover den økonomiske konteksten, kan vi si at innovasjon betyr å skape noe nytt – til det bedre. En innovasjon, betraktet i ettertid, kan med andre ord gjenkjennes som en nyvinning som har bidratt til å skape en merkbar forbedring på et bestemt område.
Entreprenørskap
Begrepet innovasjon er i Schumpeters økonomiske tenkning nært beslektet med entreprenørskap. Entreprenørrollen i en markedsøkonomi handler i all hovedsak om å gjennomføre innovasjoner i møte med en verden preget av usikkerhet og risiko, og hvor entreprenøren ikke kan gjøre annet enn å forfølge sine egne spekulasjoner om hvordan den usikre fremtiden kan komme til å se ut.
Vellykkede innovasjoner vinner frem i markedskonkurransen gjennom å tilføre markedet økt kundeopplevd verdi på stadig mer effektive måter, på bekostning av mindre attraktive og mindre lønnsomme alternativer. På denne måten bidrar vellykkede innovasjoner til å omforme næringsstrukturen gjennom dynamiske, konkurransedrevne markedsprosesser – gjennom det Joseph Schumpeter kalte kreativ ødeleggelse. Den samme prosessen sørger for at produktive ressurser i en dynamisk markedsøkonomi kontinuerlig reallokeres fra mindre produktive anvendelser til mer produktive anvendelser. Dermed legges grunnlaget for produktivitetsvekst, som er selve hovedkilden til økonomisk vekst og velferd i et samfunn.
Ulike typer innovasjoner
Det er også vanlig å skille mellom ulike typer innovasjoner etter nyvinningenes endringskraft og egenart:
- Radikal innovasjon: De radikale innovasjonene er de som bryter sterkest med det eksisterende og tradisjonelle. Radikale innovasjoner truer med å ryste grunnvollene til eksisterende produkter og virksomheter, og benevnes ofte som disruptive innovasjoner. Vellykkede disruptive innovasjoner kan snu opp ned på hele bransjer, og kan endre både de kommersielle spillereglene og kundenes forventninger på en kraftfull og ikke-reverserbar måte. Det er typisk at det er helt nye aktører i et marked som står bak radikale innovasjoner. Både Facebook og Apple kan tjene som eksempler på radikale innovasjoner med stor endringskraft.
- Inkrementell innovasjon: De inkrementelle innovasjonene er mer moderate og skrittvise, og gjenkjennes lettest i eksempler på gjennomføring av vesentlige fornyelser og forbedringer av eksisterende produkter og tjenester, som nye bilmodeller og nye versjoner av ulike former for programvare. Det er typisk de store eksisterende aktørene i en bransje som vanligvis utmerker seg mest på gjennomføring av inkrementelle eller gradvise innovasjoner. I slike organisasjoner fremstår gjerne innovasjonsarbeidet som en form for rutine – innovasjon satt i system på kontinuerlig basis.
- Verdiinnovasjon: Såkalte verdiinnovasjoner favner ulike former for innovasjoner som går ut på å bryte opp eksisterende verdikjeder og sette sammen helt nye forretningsmodeller. Som regel innebærer en verdiinnovasjon at man fjerner perifere tjenester og service fra selve kjerneproduktet, og rendyrker en lavprisvirksomhet basert på sterk grad av effektivisering i alle ledd som er med på å produsere denne kjernetjenesten. Eksempler er RyanAir innen luftfart og Cutters innen frisørbransjen.
Innovasjoner kommer ikke av seg selv. Innovasjoner forutsetter først og fremst at det finnes et tilstrekkelig antall entreprenører i et samfunn, med frihet til å eksperimentere med forandring, og med frihet til å utfordre eksisterende aktører gjennom fri konkurranse i åpne markeder, basert på rettferdige spilleregler som gjelder likt for alle. Bare samfunn som evner å verne om den virksomme friheten, og som etablerer og håndhever de nødvendige spillereglene som en velfungerende markedsøkonomi krever, kan regne med å dra full nytte av det innovative entreprenørskapet som hoveddrivkraft for økonomisk vekst og utvikling.
Artikkelen er sist oppdatert 7.2.19.