Valgfrihet

Publisert: 28. januar 2018

Hva er valgfrihet?

Valgfrihet er enkeltmenneskers mulighet og frihet til å velge mellom ulike alternativer og levesett. Valgfrihet og ansvar henger nøye sammen. Det ene forutsetter det andre. Et ansvarlig og autonomt menneske har evne og mulighet til å tenke gjennom valgmulighetene og foreta valg. Frihet er grunnlaget for å kunne leve et verdig liv. Å ha valgfrihet er et gode i seg selv.

Trusler mot valgfriheten

Det finnes to trusler mot valgfriheten. Den ene er at antall valgmuligheter reduseres, for eksempel gjennom forbud. Den andre er at noen andre blander seg inn i valgprosessen på en slik måte at den enkelte ikke lenger har anledning til å velge fritt mellom de mulighetene som finnes.

To viktige forhold ved valgfrihet er hvor mange valgmuligheter man har, og hvor tilgjengelige de er for den som skal velge. Valgfriheten betinger valgmuligheter, og flere muligheter er positivt. Selv om den enkelte skulle ønske det var færre, er det opp til den enkelte å forholde seg til færre valg, ikke å begrense valgmulighetene for andre.

For mange valg?

En vanlig innvendig mot valgfrihet er at hver enkelt i praksis ikke klarer å forholde seg til mange muligheter, og at det i noen tilfeller kan bli for mange valg å ta. Barry Schwartz skriver i The Paradox of Choice (2004) at mange valgmuligheter kan overvelde en og føre til handlingslammelse, og at vi i stedet for å oppleve frihet, opplever at alle valgmulighetene gir en form for tvang og tyranni. Ti muligheter kan derfor gi bedre reelle valgmuligheter enn 100, mener han. I Schwartz’ eksempel er det lettere for kunder å velge mellom seks sorter syltetøy enn 24, og han hevder at mange valgmuligheter skader valgfriheten fordi vi bruker for mye tid og krefter på å velge når det er mye å velge imellom.

Strategier for valg

I praksis vil hver enkelt forholde seg til valgmuligheter på ulike måter, og en vanlig strategi er å velge det man pleier å velge, altså velge ut fra gammel vane. En slik strategi sjalter ut det man ellers kunne velge blant, og som dermed ikke engang vurderes som relevant. Andre vil velge å søke råd hos ulike eksperter, som kan være alt fra profesjonelle rådgivere til naboen, venner eller familie. Begge de to strategiene er frivillige begrensninger av eget valg, og det er fullt mulig å endre strategi ved å vurdere andre valgmuligheter på et hvilket som helst tidspunkt.

Å foreta valg handler om å ha kunnskap og informasjon, men det er en urealistisk forutsetning at alle skal ha ”perfekt kunnskap” til enhver tid. Hver enkelt vil måtte vurdere hvor mye tid og ressurser som brukes på valget. Valgmulighetene som eksisterer, uten at man velger å benytte seg av dem av ulike grunner, vil oppfattes som et gode, nettopp fordi de eksisterer og gir følelse av at man kan ombestemme seg og ta i bruk mulighetene.

Verdien av valgfrihet

Amartya Sen argumenterer for at både muligheter og prosess er viktige for valgfriheten. Mulighetsaspektet handler om at mer frihet gir oss større mulighet til å kunne forfølge de målene vi har i livet, og prosessaspektet handler om at selve det å velge også er av stor betydning. Hver enkelt vil takle valgsituasjoner ulikt. Derfor er det for Sen avgjørende å sikre begge deler, både muligheter og prosess, fordi nettopp det å kunne velge er en vesentlig del av en persons velvære. Frihet til å foreta valg kan likevel være krevende. Å innhente informasjon, vurdere den og deretter ta et kvalifisert valg kan for mange fortone seg som vanskelig, tidkrevende eller begge deler. Likevel er det slik at selv om bare et fåtall velger en løsning, er dette mindretallets valgfrihet avgjørende i et liberalt samfunn.

Artikkelen er sist oppdatert 28.1.18.