Et utømmelig behov for beskyttelse krever kontroll
Et måltall kan samtidig bidra til mer forutsigbarhet, et lavere konfliktnivå og mer helhetlige løsninger i flyktningpolitikken, skriver Torstein Ulserød og Haakon Riekeles.
Publisert: 29. desember 2017
Pål Nesse i Flyktninghjelpen skriver i Aftenposten 20. desember at det er galt å sette et måltall for årlig mottak av flyktninger, slik vi har foreslått. Han mener testen på flyktningpolitikken er om landets politikk er et eksempel andre land med rimelighet bør følge. Den testen består norsk flyktningpolitikk med glans, med eller uten måltall.
Norge er et av de vestlige landene som målt etter folketall tar imot og gir opphold til flest flyktninger. Dersom alle land hadde tatt imot flyktninger i samme størrelsesorden som Norge, hadde verden trolig vært nær ved å løse det internasjonale flyktningproblemet.
Det er millioner av mennesker på flukt. Det internasjonale behovet for å hjelpe mennesker på flukt er utømmelig fra perspektivet til et lite land som Norge. Å ta imot flyktninger innebærer store kostnader. For høye ankomsttall kan svekke integreringen av innvandrere som allerede er kommet. En følelse i befolkningen av at man ikke har kontroll kan undergrave viljen til å hjelpe. Dette er ikke hensyn Nesse og Flyktninghjelpen trenger å ta, men det er hensyn norske politikere må ta.
Vi er enige med Nesse i at personer med beskyttelsesbehov skal få tilflukt i andre land. Vårt forslag bryter ikke med det. Vårt forslag åpner for en fleksibilitet som gjør at store kriser kan håndteres, ved at det tas imot flere enn måltallet legger opp til i enkeltår, samtidig som måltallet nås på sikt. Et måltall kan samtidig bidra til mer forutsigbarhet, et lavere konfliktnivå og mer helhetlige løsninger i flyktningpolitikken.
Artikkelen er publisert i Aftenposten 27.12.17. Se også:
https://www.civita.no/publikasjon/en-bedre-flyktningpolitikk