Innvandring

Et utømmelig behov for beskyttelse krever kontroll

Et måltall kan samtidig bidra til mer forutsigbarhet, et lavere konfliktnivå og mer helhetlige løsninger i flyktningpolitikken, skriver Torstein Ulserød og Haakon Riekeles.

Haakon Riekeles

Torstein Ulserød

Publisert: 29. desember 2017

Pål Nesse i Flyktninghjelpen skriver i Aftenposten 20. desember at det er galt å sette et måltall for årlig mottak av flyktninger, slik vi har foreslått. Han mener testen på flyktningpolitikken er om landets politikk er et eksempel andre land med rimelighet bør følge. Den testen består norsk flyktningpolitikk med glans, med eller uten måltall.

Norge er et av de vestlige landene som målt etter folketall tar imot og gir opphold til flest flyktninger. Dersom alle land hadde tatt imot flyktninger i samme størrelsesorden som Norge, hadde verden trolig vært nær ved å løse det internasjonale flyktningproblemet.

Det er millioner av mennesker på flukt. Det internasjonale behovet for å hjelpe mennesker på flukt er utømmelig fra perspektivet til et lite land som Norge. Å ta imot flyktninger innebærer store kostnader. For høye ankomsttall kan svekke integreringen av innvandrere som allerede er kommet. En følelse i befolkningen av at man ikke har kontroll kan undergrave viljen til å hjelpe. Dette er ikke hensyn Nesse og Flyktninghjelpen trenger å ta, men det er hensyn norske politikere må ta.

Vi er enige med Nesse i at personer med beskyttelsesbehov skal få tilflukt i andre land. Vårt forslag bryter ikke med det. Vårt forslag åpner for en fleksibilitet som gjør at store kriser kan håndteres, ved at det tas imot flere enn måltallet legger opp til i enkeltår, samtidig som måltallet nås på sikt. Et måltall kan samtidig bidra til mer forutsigbarhet, et lavere konfliktnivå og mer helhetlige løsninger i flyktningpolitikken.

Artikkelen er publisert i Aftenposten 27.12.17. Se også:

https://www.civita.no/publikasjon/en-bedre-flyktningpolitikk

Relatert

Jan Erik Grindheim

Hvor ble det av nordmannen?

Uten arbeidsinnvandring hadde norsk økonomi antagelig kollapset. Hvor ble det av nordmannen, spør Jan Erik Grindheim.

Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Kristin Clemet

Høyre-lederen hadde rett. Jeg tok feil.

Jeg er blant dem som har forandret mening i deler av innvandrings- og integreringspolitikken.

IntegreringInnvandringInnvandring og integrering

Kristin Clemet

Dumping og jumping

I Klassekampen for 10. september skriver redaktør Mari Skurdal at «høyresida mener at vi bør bytte ut ordet sosial dumping med sosial jumping, fordi en dårlig jobb bare er et springbrett til en bedre».

InnvandringInnvandring og integrering

Mathilde Fasting

Tips til norsklærere

Historielærer og norsklektor Sjur Aaserud savner innvandrerlitteratur om innvandrere som lykkes. Jeg gjorde det samme, og for noen år siden skrev jeg boken «Vilje til å lykkes».

Innvandring og integrering

Kristin Clemet

Å hjelpe i nærområdet er ikke moralsk forkastelig

Internasjonal leder i Unge Venstre, Katja Busuttil, svarer 24. mars på min artikkel om radioprogrammet «Norsken, svensken og dansken». 

InnvandringInnvandring og integrering

Kristin Clemet

Norsken, svensken og dansken trenger litt løsningsorientert samtaleterapi

Det smerter for mange å innrømme at Jimmie Åkesson og Sylvi Listhaug kanskje har et poeng.

InnvandringMigrasjonInnvandring og integrering