Narkotika er farlig – forbudsregimet er farligere
Avkriminalisering av narkotika er bra, men langt fra nok. Det er selve troen på at forbud er en god idé, som er feil. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen i Aftenposten.
Publisert: 7. juli 2017
Krigen mot narkotika var en krig samfunnet aldri kunne vinne. Forbudsregimet bør erstattes med kontrollert omsetning og skadereduksjon. Det vil være god borgerlig, liberal og medmenneskelig politikk.
På 1920-tallet var alkohol forbudt i Norge og flere andre vestlige land. Fellestrekkene med dagens narkotikaforbud er mange: Konsumet ble mest sannsynlig lite påvirket av forbudet. Kriminelle bakmenn tjente enorme summer. Folk ble drept, både i kampen mot omsetningen, og i kampene mellom de kriminelle bandene. Mange døde av uren smuglersprit. Fengslene ble fylt opp av mennesker som hadde brutt forbudet.
Da forbudet i USA ble opphevet i 1933, falt kriminaliteten og drapsraten brått, midt under depresjonen. Bare tiår senere var allting likevel glemt, da president Nixon lanserte «krigen mot narkotika» i 1971. Den skulle vinnes gjennom forbud og straff.
Snart femti år senere kan vi trygt erklære at krigen er tapt. Terrorister og kriminelle tjener store penger på det verdensomspennende forbudet. I land som Colombia og Mexico dør titusenvis av mennesker årlig i regelrette narkokriger.
Her hjemme jages slitne narkomane av politiet. Uregulert omsetning gir uforutsigbar variasjon i kvaliteten på rusmidlene, noe som fører til skade og død. Den mest nærliggende måten å finansiere egen bruk på er ofte å verve andre brukere eller begå annen kriminalitet. Smugling av cannabis kan straffes strengere enn drap og voldtekt.
Å ruse seg kan være farlig. Men selve forbudsregimet er farligere. Når omsetning er ulovlig, er kontakt med kriminelle miljøer nødvendig for å skaffe rusmidlene. For sårbar ungdom kan det skape større problemer enn rusbruken i seg selv.
Krigen mot narkotika er meningsløs. Rusavhengige trenger hjelp, ikke straff. Titusenvis av døde i narkokartellenes farvann kan ikke forsvares med at vi frykter en vagt definert «signaleffekt» ved legalisering.
Derfor er den forsiktige oppmykningen blant norske politiske partier positiv. Venstre har ligget i front, blant annet ved å gå inn for heroinassistert behandling og mildere reaksjoner mot brukere. Høyre går nå inn for at behandling skal erstatte straff, noe som også får bred tilslutning blant dagens opposisjonspartier i deres nye programmer. Frp og KrF holder dessverre tilbake. MDG er det eneste partiet som går inn for å utrede regulert omsetning av enkelte stoffer.
Oppmykning i reaksjonene mot bruk er bra. Avkriminalisering vil være bedre, men langt fra nok. Det er selve troen på at forbud er en god idé, som er feil. Det burde være en grunnleggende, borgerlig innsikt.
Innlegget var publisert i Internrevisjonen i Aftenposten onsdag 5. juli 2017.
Relatert
En krig mot menneskenaturen kan ikke vinnes
Regjeringen står i spagaten mellom straff og hjelp
Vil Ap si ja til rusreformen – eller må det inngås et kompromiss?
Krigen mot narkotika har feilet. Det er på tide å endre strategi.
Kan storbyproblemene på Grønland løses?
