Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomiske systemer og modeller

Markedets makt

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 30. juni 2006

Tidligere i sommer var Liblab vertskap for en debatt om «markedsfundamentalisme». Lars Peder Nordbakken, forfatter av boken «Muligheter for alle» representerte CIVITA i debatten.

Bent Sofus Tranøy presenterte sitt argument og sin bok «Markedets makt over sinnene», og Norges tre tankesmier CIVITA, Manifest og LibLab kommenterte.

Nordbakken mener Tranøys kritikk av «markedet» og markedsfundamentalistene» blir litt for enkel, og at det blir for lett å bringe inn ett enkelt tema – makt – som det avgjørende bindeleddet til virkeligheten. Norbakken sa videre at Tranøys analyse ikke er uten verdi, men at det vil være langt mer fruktbart å tolke problemene som en viktig påminnelse om hvor viktig det er å hele tiden videreutvikle og forbedre markedsøkonomiens rammebetingelser.

I Dagbladet fredag 30. juni s.56 kan du lese en redigert versjon av innleggene som ble holdt i debatten. Dagbladet har ikke lagt ut Norbakkens innlegg i nettutgaven, men under følger den i sin helhet:

Markedsøkonomien trenger ingen utopisk begrunnelse

Bent Sofus Tranøys bok ”Markedets makt over sinnene” tar utgangspunkt i en utopisk forestilling om ”markedet”, hvor markedet er redusert til en automatisk mekanisme som befinner seg en tilstand av såkalt ”fullkommen konkurranse”. I følge denne forestillingen er alle de viktigste trekkene ved en dynamisk, åpen og konkurransepreget markedsøkonomi forutsatt bort; usikkerhet, risiko, begrenset kunnskap og informasjon, teknologiutvikling, produktdifferensiering, aktørbestemte priser, markedsføring og merkevarebygging, entreprenørskap og en rekke former for konkurrerende innovasjon – for å nevne de viktigste ”imperfeksjonene”. 

Med dette utgangspunktet blir Tranøys kritikk av ”markedet” og ”markedsfundamentalistene” litt for enkel. Det blir lett å ”avsløre” en rekke avvik fra forestillingen om et ”perfekt marked”. Samtidig blir det litt for lett å dramatisere konflikter i forhold til virkeligheten ved å bringe inn ett enkelt tema – makt – som det avgjørende bindeleddet til virkeligheten. Selv om utgangspunktet til Tranøy er som det er, og resulterer i svært mange uttrykk for irritasjon og frustrasjon over opplevd markedsmakt og andre ting som Tranøy som person ikke liker, så er ikke hans analyse uten verdi. Flere av de eksemplene på maktmisbruk og kritikkverdige forhold som tas opp i boken fortjener å bli satt under et kritisk søkelys. Men Tranøy er nok litt for rask med å stemple problemene han viser til som iboende problemer med markedsøkonomi. Det kan være langt mer fruktbart å tolke problemene som en viktig påminnelse om hvor viktig det er å hele tiden videreutvikle og forbedre markedsøkonomiens rammebetingelser. Men, hvilke forbedringer det kan være gir ikke Tranøy svar på.        

Når først temaet makt bringes på banen, synes jeg det er synd at ikke Tranøy går langt grundigere til verks. Han unnlater helt å nevne de mange alvorlige formene for økonomisk maktkonsentrasjon som skyldes utvisking av grensene mellom stat og marked, sammenblandingsøkonomi, selektive støttetiltak og uheldige reguleringer som inviterer til korrupsjonslignende atferd og politisk rent seeking. Kan det kanskje tenkes at det også finnes noe som kan kalles for en ”statsutopi”?

Etter min mening er Tranøys bok både leseverdig og tankevekkende – men ikke overbevisende. Den kritiske leser inviteres også til å stille et stort spørsmålstegn ved hvor godt vi egentlig forstår markedsøkonomiens forutsetninger, begrensninger og muligheter. Etter min mening er denne forståelsen mangelfull hvis vi unnlater å verdsette markedsøkonomiens betydelige bidrag til å skape vekst, velferd, maktspredning og et økende mangfold av muligheter for arbeid og livsutfoldelse tilpasset våre ulike evner og ønsker. Markedsøkonomien trenger derfor ingen utopisk begrunnelse. Virkeligheten holder lenge – og den vil alltid inneholde muligheter for forbedringer.

 – Lars Peder Nordbakken

De tre andre innleggene finnes på dagbladet.no.

Bent Sofus Tranøy – «Tre ansikter»

Martin E. Sandbu «Fra plan til marked»

Magnus Marsdal «En sosial motsigelse»

Lars Peder Nordbakkens bok «Muligheter for alle» kan du lese mer om her.

Mer informasjon om boken finner du også under CIVITAs publikasjoner.

 

Publisert: 21. oktober 2025
Markedsøkonomi
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.
NæringslivNæringspolitikk
jenga spill, avkastning, skatt, norsk næringsliv, klosser, byggeklosser, hånd
Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.
Skatt og avgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo