Eierskap: Plukker suksessene
Svekkes norsk eierskap i det norske næringslivet på sikt, er det ikke sikkert at utlendingene er med på den omstruktureringen og nyskapingen Norge trenger, skriver Mathilde Fasting.
Publisert: 5. mars 2017
Før skattereformen i 2016 gikk debatten om hva som skulle til for å styrke norsk næringsliv og tiltrekke seg utenlandske bedrifter til Norge. Ett år etter kan DN fortelle at halvparten av norske bedrifter som selges, selges til utenlandske eiere (DN 23. februar). Strategien med å få utlendinger til Norge har lykkes.
Undersøkelsen viser at det er finansielle utenlandske investorer som er de ivrigste, gjennom private equityfond kjøper de for restrukturering og videresalg. Mye tyder på at det ofte er de beste, mest suksessfulle norskeide bedriftene som selges ut. I Civita-rapporten «Norske eiere» viser jeg at blant annet at utlendinger i liten grad går inn med kapital i unge, små bedrifter, de plukker til seg de som allerede fungerer og har suksess. De tilpasses raskt i en internasjonal struktur, og det som ikke passer inn, nedlegges og selges.Utenlandske investorer vil alltid kunne betale mer for en norsk bedrift, fordi de utenlandske investorenes totale skatteregnskap alltid er gunstigere enn norske investorers. Norske investorer må regne inn utbytteskatt og formuesskatt, noe utlendingene ikke må. I et investorregnestykke vil det slå hardt ut.
Tanken bak skattereformen om å tiltrekke seg utlendinger har altså slått til, men resultatet blir kanskje ikke det man tenkte seg. For hva gjør dette med den norske langsiktige evnen til verdiskaping og til mulighetene for å bygge suksessfulle bedrifter som forblir dynamiske motorer i norsk næringsliv?
Svekkes norsk eierskap i det norske næringslivet på sikt, er det ikke sikkert at utlendingene er med på den omstruktureringen og nyskapingen Norge trenger.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 3.3.17.