Vi har vært våkne hele tiden
Lars Akerhaug tar feil når han tror Civita aldri har satt et kritisk søkelys på kostnadene ved innvandring. Kristin Clemet i nettavisen Minerva.
Publisert: 6. februar 2017
Lars Akerhaug har vært på Civitafrokost og fått det for seg at han har opplevd noe helt unikt: Civita har invitert et panel som setter et kritisk søkelys på kostnadene ved innvandring. Akerhaug tror åpenbart at dette aldri har skjedd før.
Men Akerhaug tar feil. Den samme Niels Kærgård som deltok på frokostmøtet i dag, var på frokostmøte også for 10 år siden – og da sammen med blant andre Hege Storhaug. Og i mellomtiden har det vært flere frokostmøter om innvandring og integrering, blant annet i samarbeid med Minerva – ikke bare om økonomi, men også om kultur og religion.
Det er heller ikke riktig at det «stort sett (var) taust» fra Civita «da flyktningene strømmet over Storskog». Vi utga tvert om to viktige utredninger akkurat da, hvorav én foreslo en ny og forutsigbar flyktningpolitikk og en annen fremmet forslag til en bedre integrering. Også disse utredningene ble diskutert på et frokostmøte med meget kompetente innledere.
Det Akerhaug har rett i, er at Civita, førflyktningkrisen, beskjeftiget seg mest med arbeidsinnvandring og lite med asylinnvandring. Det skyldes blant annet at arbeidsinnvandringen har vært klart størst siden EØS-utvidelsen i 2004 (faktisk også under flyktningkrisen), og at det i hovedsak var arbeidsinnvandringen som var tema for Brochmann I-utvalgets innstilling og i samfunnsdebatten generelt.
Han har også rett i at vi som har deltatt i debatten fra Civitas side, i all hovedsak har vært positive til den arbeidsinnvandringen vi har hatt til Norge de senere år, og at vi tror at den hittil har bidratt klart positivt til norsk økonomi, selv om det langsiktige bidraget til offentlige finanser fortsatt er usikkert. Men at ulike innvandrergrupper i varierende grad er (u)lønnsomme for offentlige kasser er ikke nytt. Det har SSB for lengst dokumentert.
Akerhaug beklager at vi på Civitafrokosten i dag ikke diskuterte en særmerknad fra Brochmann II-utvalgets medlem Asle Toje, som mener at etniske nordmenn kan komme i mindretall før utgangen av dette århundret. Det er selvsagt helt tilfeldig, for vi regisserer ikke møtene våre. Men på den annen side: Tojes merknad er en spekulasjon og noe befolkningsframskrivingene fra SSB, som resten av utvalget baserer seg på, faktisk ikke støtter.
Til slutt: Civita er ikke et parti eller en monolittisk organisasjon der alle er enige om alt. Vi har derfor en rikholdig produksjon av artikler og notater som presenterer litt ulike syn på innvandring og integrering, f.eks. om tillit, bolig, multikulturalisme, sosial mobilitet og høyrepopulismen i Europa. Der er det noe for enhver smak – kanskje også for Akerhaug selv.
Innlegget var publisert i Minerva fredag 3. februar 2017.