Useriøst av Svein Harald Øygard
Spania er ikke dårligere enn Norge i fotball når landslaget faller på rankingen – fra gullplass – mens Norge ligger stabilt. Øygard svartmaler norsk økonomi. Steinar Juel i DN.
Publisert: 9. januar 2017
Svein Harald Øygard, tidligere statssekretær for Ap og leder for oljeanalyse og -virksomhet i McKinsey internasjonalt, er oppgitt over tilstanden i norsk økonomi, ifølge DNs omtale torsdag 5. januar. Den er på linje med fotballandslaget, mener han.Hvis det som gjengis i DN er representativt for hva Øygard sa på et seminar i Arbeiderpartiet, bedømmer han tilstanden ut fra den økonomiske veksten de siste årene. Han viser til at Norge kom på 18. plass av landene i OECD og G20 i perioden 2010-2014 (av totalt 43 land), og på 29. plass i perioden 2013-2017.
Dette er mildt sagt en lettvint analyse.
Jeg vil si at en 18. plass for Norge på vekstligaen i perioden 2010-2014 var et godt resultat. I gruppen av land Øygard sammenligner med, finner man fremvoksende økonomier som blant annet Kina, India og Brasil. Fremvoksende økonomier har som kjent et mye større potensial for sterk økonomisk vekst enn et høyt utviklet land som Norge.
Videre ble de aller fleste OECD-landene rammet mye hardere enn Norge av finanskrisen i 2008-2009, med sterk økning i arbeidsledigheten. Etter lavkonjunkturer vokser land vanligvis «unormalt» sterkt, fordi det blir en innhenting, hvor blant annet arbeidsledige igjen blir sysselsatt. Norges middelvekst i 2010-2014 gjenspeiler at vi kom raskt gjennom finanskrisen, at ledigheten steg lite og at vi er på et høyt utviklingsnivå.
Med andre ord: Vi kan være fornøyde med middels vekst sammenlignet med andre, fordi vårt utgangspunkt var langt bedre.
Å bedømme svært ulike lands økonomier ut fra vekstrater, blir som si at Spania er dårligere fotballnasjon enn Norge fordi de hadde en negativ plasseringsutvikling i VM fra 2010 til 2014 (falt ned fra gullplass), mens Norge var stabil, utenfor begge ganger.
I 2014-2017 faller vi ifølge Øygard ned på 29. plass. Nå har vi ikke noen fasit på veksten i 2016, og langt mindre i 2017, men la det ligge. Veksten falt i Norge, fordi vi i 2014 ble rammet av et negativt sjokk. Det traff også andre råvareprodusenter, mens land som importerer råvarer opplevde råvareprisfallet som en stimulans. De fleste OECD-landene er råvareimportører, mens flere av G20-landene er store råvareeksportører – Brasil, Saudi-Arabia, Sør-Afrika og Russland, for å nevne noen.
Man bør ikke være veldig overrasket over at veksten i Norge svekkes når oljevirksomhetens andel av bnp faller fra 23 prosent til snaut 13 i løpet av tre år.
Det er egentlig forbausende at vi har unngått nedgangstider (resesjon, flere kvartaler med fall i produksjonen). Vi kan takke økonomisk-politiske tiltak, økonomiens selvregulerings-mekanismer og partene i arbeidslivet for at oljenedturen ikke ble en generell nedtur for hele landet. Og det er mitt inntrykk at omstillingene i privat sektor er godt i gang.
Jeg ser av programmet til konferansen at Øygard kun hadde et kvarter til å snakke om utsikter for norsk økonomi. At man da blir litt tabloid er forståelig, men han går langt over den grensen. Da jeg leste omtalen av hans innlegg, og med kunnskap om hans langvarige McKinsey-bakgrunn, fikk jeg assosiasjoner til management-konsulenter som skal selge seg inn i en bedrift. De kan komme med elendighetsbeskrivelser av bedriftene de møter, for så å fortelle at hvis de hyres inn, vil bedriften raskt bli verdensmester.
Andre ting av det Øygard skal ha tatt opp, kan jeg være enig i, som at det brukes for mye oljepenger, at vi er blitt for avhengige av dem og at budsjettet for 2017 kunne sett annerledes ut. Alt er ikke perfekt, og man har ikke minst på politisk plan en stor jobb foran seg med å skulle tilpasse seg om lag nullvekst i oljepenger over statsbudsjettet. Men det store bildet av norsk økonomi så langt etter oljeprissjokket er veldig godt, og økonomien er i en helt annen liga enn det norske fotballandslaget.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv lørdag 7. januar 2017.