Arbeidsliv

Hva er egentlig Støres problem med Holship-dommen?

Hvis Støre faktisk ønsker en debatt om de konkrete spørsmålene i saken, hadde det vært interessant om han formulerte en mer presis kritikk, skriver Torstein Ulserød.

Torstein Ulserød

Publisert: 7. januar 2017

Nylig kom Høyesteretts dom i saken om det såkalte havnemonopolet. Saken dreide seg om lovligheten av en boikott for å opprettholde fortrinnsrett til lossing og lasting i Drammen havn til fordel for Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), der Holship, som er et danskeid spedisjonsselskap har ønsket å bruke egne ansatte til dette arbeidet.

16. desember kom Høyesterett til at boikotten var ulovlig, fordi den er i strid med etableringsretten etter EØS-avtalen. Høyesteretts flertall mente fortrinnsretten NTF krevde, «ikke (er) tilstrekkelig tungtveiende begrunnet og tilfredsstiller ikke kravet til rimelig balanse mellom etableringsretten og en eventuell grunnleggende rett til boikott.»

Konsekvensene av dommen er at «alle» nå kan starte losse- og lastearbeid ved norske havner, og NTF har ikke rett til å forsøke å stanse dette gjennom boikottaksjoner med grunnlag i en fortrinnsrett, da fortrinnsretten er ulovlig. Vi får med andre ord samme situasjon som på andre områder, der det er åpent for konkurranse ved at ulike aktører har adgang til å etablere seg.

Dommen er naturligvis lite populær i fagbevegelsen, som mener fortrinnsretten er nødvendig for å hindre «sosial dumping». Nylig har også Arbeiderpartiets leder kritisert dommen. I et intervju med Klassekampen 29. desember «beklager» Støre «hvordan (dommen) stiller en etablert praksis i norsk avtaleverk opp mot etableringsretten», og han stiller seg «undrende og kritisk» til Høyesteretts vurderinger.

Det er bra med debatt om dommer, det har vi for lite av. Og politikere, med unntak for regjeringen, bør kunne delta relativt fritt i slike diskusjoner. Men politikere bør helst argumentere for å endre lovene hvis de ikke liker en dom. Det er lovgivningen som er politikernes og Stortingets ansvar, ikke avgjørelse av konkrete saker etter disse lovene, det er domstolenes oppgave. Hvis Støre ikke liker Høyesteretts avgjørelse i Holship-saken, ville det altså være mest nærliggende for ham å argumentere for å endre lovene, i dette tilfellet EØS-avtalen.

Det er imidlertid uklart hva Støre egentlig er kritisk til. Uttalelsen om at han «beklager (…) hvordan (dommen) stiller en etablert praksis i norsk avtaleverk opp mot etableringsretten i EØS», peker i retning av at Støre er kritisk til hvordan loven er. Etableringsretten er, som Høyesterett også uttaler, «en av hjørnestenene i EØS-samarbeidet». EØS-avtalen, som gjelder som norsk lov, legger nettopp opp til at etableringsretten skal avstemmes, eller «stilles opp mot» rettigheter som for eksempel følger av tariffavtaler i konkrete konflikter. Hvis Støre beklager dette prinsipielt, må det bety at han ønsker å endre EØS-avtalen og norsk lov. I så fall bør han si det.

Hvis Støres utspill skal forstås som en kritikk av Høyesteretts rettsanvendelse, altså tolkningen av lovene slik de er, betyr det at Støre er uenig i hvordan Høyesteretts flertall har vurdert vernet av boikott som en eventuell grunnrettighet som et «tvingende allment hensyn som kan rettferdiggjøre inngrep i etableringsretten». Som stortingsrepresentant bør Støre være varsom med å kritisere dommeres rettsanvendelse. Men hvis han først skal gjøre det, krever dette, som Høyesterett uttaler, «en konkret bedømmelse av det aktuelle tiltaket. Det er ikke tilstrekkelig med en abstrakt vurdering».

Støres problem er at han holder seg i den abstrakte sfæren. Å bare uttrykke undring og være generelt bekymret for «sosial dumping» fungerer selvsagt i den forstand at Støre får signalisert støtte til LO. Det er mulig en slik markering også var det eneste poenget med utspillet i Klassekampen. Men hvis Støre faktisk ønsker en debatt om de konkrete spørsmålene i saken, hadde det vært interessant om han formulerte en mer presis kritikk.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 7.1.17.