Økonomi og velferd

Ulikhet: Feil på feil av Agenda

Ulikhet er et komplisert og politisk betent tema. Da trenger vi å være nøye med fakta, og ikke komme med ubegrunnede anklager om tåkelegging og talltull, skriver Haakon Rikeles i et svar til Agendas Sigrun Aasland.

Haakon Riekeles

Publisert: 4. januar 2017

I Aftenposten lille julaften anklager Agendas Sigrun Aasland meg for farlig tåkeleging og talltull i mitt innlegg av 20. desember. Hun kunne med fordel ha sett nøyere på innlegget og forskningen hun viser til, og dermed unngått å begå feil på feil. Mitt innlegg drøfter mulige årsaker til økt ulikhet i 2015, og konkluderer at «Økt skatt på utbytte, en skatt som i all hovedsak rammer personer med god råd og på sikt vil føre til lavere ulikhet, er dermed paradoksalt nok den mest plausible forklaringen på at ulikheten i 2015 gikk opp.» Ingenting Aasland skriver motbeviser det.

Hun påstår derimot at min konklusjon om at endringer i inntekt før skatt er viktigst for å forklare ulikheten er basert på at de rikestes andel av den totale skatten er stabil. Det er feil. Jeg viser til skatten til de rikeste 10 % som andel av deres egen inntekt etter skatt. Den var på 32 % i 2015, 2014 og alle år fra 2007 til 2012. Det vil jeg kalle en stabil andel. I motsetning til det Aasland skriver, skatter altså de i snitt ikke mindre av det de har.

Aasland viser til forskning om at ulikheten etter 2005 kan være undervurdert fordi eiere holder inntekter i selskaper. Den forskningen motbeviser ikke mitt poeng. Den viser tydelig at inntektsandelen til de aller rikeste, også korrigert for inntekter i selskaper, steg voldsomt i 2005 for deretter å falle, akkurat slik jeg beskrev.

Ulikhet er et komplisert og politisk betent tema. Da trenger vi å være nøye med fakta, og ikke komme med ubegrunnede anklager om tåkelegging og talltull.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 3.1.17.

Relatert

Per Christiansen

EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart

BREV nr. 109

EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.

EU og EØS

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?

Pengepolitikk

Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.

RettsstatEU og EØS

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd