Arbeid og sysselsetting

Togstreiken

I sin leder 31.10. kommenterer Klassekampen forslaget mitt i lys av den nylig avsluttede togstreiken. Men fremfor å skape klarhet illustrerer denne lederen mitt poeng. Kristin Clemet i Klassekampen.

Kristin Clemet

Publisert: 2. november 2016

I Aftenposten 30.10. tok jeg til orde for å vurdere et forholdsmessighetsprinsipp når det streikes i offentlig sektor og i private virksomheter som ligner. Bakgrunnen for forslaget er at streiker i offentlig sektor virker helt annerledes enn i privat sektor, blant annet ved at de nesten bare rammer uskyldig tredjepart.

Jeg skrev også at streiker i offentlig sektor, som vi har mange av i Norge, sjelden dreier seg (bare) om lønn, og at det ofte er vanskelig å forstå hva som er temaet for en konflikt.

I sin leder 31.10. kommenterer Klassekampen forslaget mitt i lys av den nylig avsluttede togstreiken. Klassekampen mener at jeg gjør meg dummere enn jeg er når jeg sier at det kan være vanskelig for mange å forstå temaet for en konflikt. Ifølge Klassekampen har det, i tilfellet togstreiken, ikke vært vanskelig å forstå at «stridens kjerne har vært at Norsk Lokomotivmannsforbund vil ha kompetansekrav inn i tariffavtalen», hvoretter Klassekampen sier seg fornøyd med løsningen som er kommet, som innebærer at myndighetene forplikter seg til «å få på plass en nasjonal standard for kompetanse og opplæring for lokomotivførere» uten at det skal inn i tariffavtalen. Deretter påstår Klassekampen at dette er en løsning jeg ikke er fornøyd med.

Men fremfor å skape klarhet illustrerer denne lederen mitt poeng.

Mange som kommenterer togstreiken, og som kommenterte min artikkel på sosiale medier, mener å vite at lokomotivførerne streiket for at det skulle stilles kompetansekrav til lokomotivførere, og at arbeidsgiveren var uenig i dette.

Selv har jeg oppfattet streiken slik Klassekampen har gjort, nemlig at stridsspørsmålet ikke var hvorvidt det skulle stilles kompetansekrav, men hvorvidt disse skulle fastsettes i tariffavtalen eller av myndighetene. Eller for å sitere en bakgrunnsartikkel i VG for 10 dager siden som skulle forklare hva partene «kranglet» om:

«Norsk Lokomotivmannsforbund, som har rundt 1650 medlemmer, vil ha utdanningskrav inn i tariffavtalen, noe som innebærer at det skal være en nasjonal standard på utdanningen for lokomotivførere. Arbeidsgiverne, deriblant CargoNet og NSB Persontog, mener derimot at det er de som har ansvaret for sikkerheten på jernbanen og dermed hva lokførerne må kunne. Derfor vil de ha kompetansekravene regulert på myndighetsnivå – ikke i lokomotivførernes tariffavtale.»

Personlig mener jeg at slike kompetansekrav hører hjemme på myndighetsnivå, så jeg syns løsningen man nå har kommet frem til, er utmerket.

At det tok fem uker med streik for å bli enige om å be myndighetene presisere kompetansekravene, til stor sjenanse for et stort antall passasjerer, kan jo enhver gjøre seg tanker om.

Innlegget stod på trykk i Klassekampen onsdag 2. november 2016.