Terrorisme

Personvern i terrorens tidsalder

«Frykten for terrorisme er et dårlig utgangspunkt for prinsipiell debatt om privatliv.» Eirik Løkke i Dagbladet.

Publisert: 15. oktober 2016

Et av de viktigste kjennetegnene ved det liberale demokratiet er den prinsipielle anerkjennelsen av det åpne samfunn, der borgerne innrømmes stor grad av privatliv og bevegelsesfrihet. Nettopp fordi vårt samfunn kjennetegnes av stor grad av frihet, er det sårbart for angrep fra dem som ønsker å utnytte vår åpenhet.

Det siste året har vi sett flere slike dødelige terrorangrep i Europa – og det er liten grunn til å tro at angrepene tar slutt. Tvert imot, etterretningsrapporter varsler bud om at det foreligger flere konkrete planer om angrep på europeiske mål.

Spørsmålet er derfor hvordan vi som samfunn skal møte utfordringen – og ikke minst hvilken plass personvernet skal ha i terrorens tidsalder.

Av forståelige grunner er det flere som ønsker å møte terrortruslene med mer kontroll og økt overvåkning. Det er ikke vanskelig å skjønne at tøffere tiltak har støtte i Frankrike, gitt den overhengende faren det er for terror i landet. Men de nye terrorlovene er urovekkende.

Lignende tiltak ser vi også i resten av Europa. Lederen for «the National Union of Journalists» i Storbritannia, Michelle Stanistreet, har omtalt overvåkningspolitikken til Theresa May som et «mareritt», vurdert ut fra et menneskerettighetsperspektiv – og skriver rett ut at hun frykter at May er i ferd med å innføre en politistat.

Uavhengig av om lederen for journalistene i Storbritannia har rett i sin beskrivelse, er det lite som tyder på at velgerne i Storbritannia har tenkt å straffe regjeringen for dens fokus på sikkerhet.

I 2012 publiserte organisasjonen Democratic Audit rapporten «How democratic is the UK?» Den lite hyggelige konklusjonen var at demokratiet i Storbritannia forvitrer, blant annet som følge av pengenes betydning i politikken, mistillit til politikere og fall i politisk deltakelse.

Men merk at innbyggerne ikke ser den økende overvåkningen som en trussel mot borgernes frihet, eller som en trussel mot demokratiet. Britene ser simpelthen ut til å godta en betydelig overvåkning.

Disse tallene er ikke unike for Storbritannia. Også i Norge synes velgerne å foretrekke mer overvåkning som et mulig verktøy for å bekjempe terrorisme. I en undersøkelse omtalt av Vårt Land i april 2016, svarer et stor flertall at mer overvåkning er akseptabelt for å bekjempe terror.

I en annen undersøkelse for tidsskriftet Minerva uttrykte en stor andel av velgerne støtte til Datalagringsdirektivet (DLD), som til tross for stor folkelig støtte, ble avvist av EU-domstolen nettopp av hensyn til personvernet.

Så kan man stille spørsmål om hvorfor velgerne i så liten grad er bekymret.

Det kan skyldes at folk flest tenker at «de ikke har noe skjule», og at mer overvåkning derfor oppfattes som et lite problem for folk flest.

Noe av utfordringen for de av oss som er bekymret, er at det er vanskelig å overbevise velgere om hvorfor personvernlovgivning er viktig, før de føler utfordringene på kroppen.

For velgerne blir det først et problem når de ser at persondata er på avveie, eller at myndigheter har misbrukt informasjon. Og da kan skaden allerede være et faktum.

Nettopp derfor er det viktig å få til en informert debatt om de potensielle utfordringer som er knyttet til økt overvåkning. Særlig viktig er risikoen som følger i kjølvannet av den økte digitaliseringen.

PST har eksempelvis bedt om tillatelse til å gjennomføre såkalte «Big Data»-analyser, hvilket er en form for masseovervåkning. I hvert fall vil det, om det skulle innføres, være en vesentlig risiko for at personer som ikke er under mistanke, blir registrert i PST’s registre.

Før sommeren fikk politimyndighetene utvidede fullmakter til å overvåke borgerne, blant annet gjennom dataavlesning, som innebærer at politiet kan bryte seg inn på din PC for å undersøke innholdet.

Et vesentlig problem med forslaget som ble vedtatt, er at det ikke skjedde etter en grundig utredning, og således er direkte i strid med et av de viktigste anbefalinger fra Digitalt sårbarhetsutvalg (se pdf).

For å sitere utvalgets hovedkonklusjon:

«Utvalget erkjenner det etterretningsfaglige og politifaglige behovet som ligger bak slike forslag, men mener at forslagene er av en så inngripende natur at de ikke bør innføres uten en forutgående offentlig debatt. En slik debatt bør forberedes gjennom en offentlig utredning som diskuterer denne typen virkemidler i sin fulle bredde. Hensyn til etterretningsbehov, teknologisk kompetanse og personvern må ivaretas, og det må sikres en grundig redegjørelse for de teknologiske, rettslige og samfunnsmessige spørsmålene sakene reiser.»

For all del, vi trenger gode verktøy i kampen mot alvorlig kriminalitet, inkludert treffsikre overvåkningsverktøy. Men problemet er at stadig flere fullmakter øker risikoen for masseovervåkning.

Samtidig vet vi at dette kan gjøre at vi blir mindre frimodige i det offentlige ordskiftet. Vi vil lettere avstå fra å utfordre kontroversielle standpunkter, dersom vi vet at det vi sier og skriver, potensielt kan bli registrert av myndighetene.

Videre er det også tvilsomt hvor effektivt masseovervåkningen rent faktisk er med hensyn til å bekjempe terrorisme. En av de viktigste konklusjonene i rapporten om 11. september, var at etterretningen hadde mer informasjon enn de greide å bearbeide.

Det var altså ikke mangel på overvåkning, men evnen til å prosessere informasjonen som sviktet. Det er nettopp derfor solide utredninger i tråd med anbefalingene fra Digitalt Sårbarhetsutvalg er essensielt, før man innfører nye inngripende metoder.

Det er ingen grunn til å anta at dette blir mindre viktig fremover. Terrorhandlinger kommer med stor sannsynlighet til å prege de europeiske samfunnene i årene som kommer.

Det bidrar antagelig til å øke presset for å utvide overvåkningsfullmaktene ytterligere. Spiralen vil gjøre det vanskeligere for politikere å motstå kravet om å innføre enda tøffere virkemidler.

Det er ikke vanskelig å forstå at abstrakte prinsipper om liberale friheter kan fremstå fåfengt i møte med svært konkret terror, men likevel er dette essensen: Vi må hegne om det åpne, liberale samfunn – også i terrorens tidsalder.

Boka Personvern etter Snowden lanseres torsdag kveld kl.18.00 på Kulturhuset.

Innlegget var publisert i Dagbladet torsdag 13. oktober 2016.

Les også mer om Eirik Løkkes bok om personvern her!

Publisert: 15. oktober 2016