Finans skaper sivilisasjon
Finans er vesentlig for samfunnet og for oss, slik det var for sumererne, grekerne, romerne, kineserne, og slik det vil være for alle fremtidige generasjoner.
Publisert: 24. juli 2016
Finans får skyld for veldig mye som er kritikkverdig i samfunnet – markedsbobler, ødeleggende økonomiske kriser, for mye gjeld, flytting av penger for å spare skatt er bare noen stikkord. Men finans og finansiell tenkning og innovasjon har vært en integrert del av samfunnsutviklingen i over 5 000 år. Finans er en viktig del av grunnlaget for de første byene, imperiene, for den industrielle revolusjonen og vil fortsette å være det for fremtiden. Ordene er ikke mine, men historiker og professor i finans ved Yale, William N. Goetzmanns.
Goetzmann har skrevet boken Money changes everything, med den utfordrende undertittelen: Hvordan finans har gjort sivilisasjonsutvikling mulig. De fleste vil rynke på nesen av en slik påstand og raskt trekke frem politiske, filosofiske, realøkonomiske og statsvitenskapelige forklaringer på sivilisasjonsutviklingen. Men boken til Goetzmann er et svært vellykket og grundig historisk arbeid som viser hva finans har betydd gjennom historien, hvordan finansiell tenkning har bidratt til sivilisasjonsutvikling og hvor viktig finans er i et samfunn, mye viktigere enn mange tror. Innsikten kommer fordi Goetzmann tar utgangspunkt i flere fagområder; arkeologi, historie, idéhistorie, økonomi og finans og politikk. Dessuten kan Goetzmann forstå kinesisk og sumerisk kileskrift, vet hva som finnes i gamle franske arkiver og hvordan Wall Street fungerer.
Hva er egentlig finans og finansiell tenkning? Tenk på finans som noe som gjør deg i stand til å skyve pengestrømmer inn i fremtiden, som for eksempel pensjon, eller som en fremtidig inntektsstrøm, eller på noe som gjør deg i stand til å investere eller forbruke noe nå, som du trenger, men som du ikke klarer å finansiere ved den inntektsstrømmen du har akkurat nå. Tenk også på finans som et middel til å bytte til deg varer eller tjenester som du ikke klarer å produsere selv, eller som en buffer mot utforutsette hendelser. Finans skyver kort sagt verdier forover eller bakover i tid, og håndterer økonomisk risiko.
Man kan også tenke på finans som et tidsinstrument, som fordeler verdier mellom generasjoner, sikrer inntektsstrømmer og som sprer risiko. Trolig ble de første skriftspråkene, kileskriften til sumererne, utviklet for å dekke et finansielt behov. Finansielle verdipapirer ble avgjørende i Venezias kommersielle utvikling, og den moderne velferdsstaten ble avgjørende som en gigantisk forsikringsordning. Penger forandrer ikke alt, men finans er helt vesentlig for økonomisk utvikling.
Ved å sammenligne vestlig og kinesisk finansiell utvikling, ser man lett at finans svarer på de samme utfordringene, men innenfor ulike rammer og behov. I dag er Kina en del av verdensøkonomien. Parallelt med Vesten har Kina i mer enn 5 000 år utviklet sine egne finansielle verktøy. Det er flere likheter, men interessant i denne sammenheng er det store spørsmålet: Hvorfor ble det ikke industriell revolusjon og kapitalistisk utvikling i Kina på 1600-tallet? Landet hadde alle elementene på plass, som teknologi og et finanssystem. Men, de hadde ikke en struktur for private selskaper. Og den kinesiske staten var sterk. Den trengte ikke å låne penger. Det trengte derimot svake europeiske bystater og stater.
Disse to tingene, svake staters behov for å låne penger – utstede statsobligasjoner, og privatpersoners muligheter til å danne det vi i dag kaller aksjeselskaper, der det økonomiske ansvaret er begrenset, faktisk opprinnelig en romersk oppfinnelse, er viktige forklaringer på hvorfor Vesten fikk en kapitalistisk utvikling utover på 1800-tallet. Man hadde den finansielle teknologien til å håndtere store investeringsprosjekter som følge av den teknologiske utviklingen. Utviklingen i Kina tok seg også opp i begynnelsen av forrige århundre, men fikk et dramatisk tilbakeslag med den kommunistiske revolusjonen etter andre verdenskrig, for så å komme tilbake på slutten av 1900-tallet.
Ingen vei går rett frem. Selv om bobler, kriser og økonomisk ruin nettopp er noe av det viktigste finans skal bidra til at ikke skjer gjennom risikohåndtering, skjer det likevel med jevne mellomrom. Evner man å ta lærdom av dem og forstå de egentlige årsakene, kan resultatet bli finansiell utvikling, selv om det kan ta litt tid. Finansiell utvikling er også svar på ulike behov vi har. Slik har vi fått papirpenger, sosialforsikringsordninger, aksjeselskaper eller statsobligasjoner, og for Norges del i nyere tid, Oljefondet.
Det er helt essensielt for samfunnsutviklingen at dynamikken i finansiell utvikling følger dynamikken i den teknologiske utviklingen. Historien har lært oss at store skritt fremover, kommer når man har de riktige finansielle verktøyene til å takle den evige, grunnleggende utfordringen om fordeling av verdier og håndtering av økonomisk risiko. Historien har også lært oss at store tilbakeslag kan komme, og at en i utgangspunktet god finansiell teknologi, som handel med aksjer på begynnelsen av 1700-tallet, ble lagt på is i over 50 år etter at den berømte boblen, ”The Mississippi Bubble”, sprakk i 1720. Reaksjonene i etterkant var for harde, og krisen overskygget det positive ved privat aksjeselskapshandel.
Finansmarkeder er ikke kun statistikk, sannsynlighetsberegninger og matematikk, men også psykologi. Den siste store krisen, finanskrisen i 2008, kom etter en periode med finansiell innovasjon. Nye former for å håndtere risiko resulterte denne gangen ikke i fremgang, men i et system som ble så komplekst at noen ble lurt. Andre forstod ikke hvilken risiko man hadde tatt.
Den største utfordringen fremover er hvordan stater skal oppfylle sine gjeldsforpliktelser, eller fremtidige pensjonsforpliktelser, og hvordan finansiell teknologi utvikles for å takle et globalt finansmarked, der stater, bedrifter og investorer deltar. Dessuten, hva skjer når stater blir store investorer i konkurranse med private? Konfliktene mellom fellesløsninger og individuelle løsninger for å håndtere pengestrømmer og risiko, består.
Finans er altså ikke bare finanskriser, boligbobler og børshaier som er finans. I disse ferietider har vi reiseforsikring, vi bruker kredittkort, vipps’er hverandre og bruker av feriepengene som arbeidsgiveren har spart opp for oss. Finans er vesentlig for samfunnet og for oss, slik det var for sumererne, grekerne, romerne, kineserne, og slik det vil være for alle fremtidige generasjoner.
Innlegget er publisert i Aftenposten 22.7.16.
Relatert
Vi har alt å tape på en fremtid uten økonomisk vekst
Selvgode sosialdemokrater i markedsøkonomien
Sjelden har en nobelpris i økonomi vært mer relevant for forsvaret av det liberale samfunnssystemet
Støre stryker i historie
Innspill til ny stortingsmelding om industri