Hindrer investeringsavtaler politisk utvikling?
Aftenposten har startet en debatt om bilaterale investeringsavtaler (BITs). Tvisteløsningsprinsippet i bilaterale investeringsavtaler skiller seg ikke fra de grunnleggende prinsippene for tvisteløsning i folkeretten og internasjonal privatrett, skriver Jan Erik Grindheim i Aftenposten.
Publisert: 18. august 2015
Av Jan Erik Grindheim, PhD, Civita
Aftenposten har startet en debatt om bilaterale investeringsavtaler (BITs). Motstanden er i første rekke kommet fra Senterpartiets Liv Signe Navarsete, og handler om investor-stat tvisteløsningene i disse avtalene.
Det vil si at konflikter mellom private investorer og stater avgjøres i uavhengige tvistedomstoler, som Navarsete mener er en trussel mot folkestyret.
Men tvisteløsningsprinsippet i bilaterale investeringsavtaler skiller seg ikke fra de grunnleggende prinsippene for tvisteløsning i folkeretten og internasjonal privatrett. Også disse bygger sin kompetanse på aksept fra partene. Det er derfor ingen særskilte grunner til å motsette seg investeringsavtalene på grunn av tvisteløsningsmekanismen. Ikke bare gir slike mekanismer forutsigbare rammebetingelser for private investorer, de kan også fremme rettsstatlige prinsipper og styrke demokratiet på tvers av stater.
Navarsete har rett i at Regjeringens nylig utsatte høringsforslag om en ny modell for inngåelsen av investeringsavtaler, må opp til politisk debatt. Men da kan ikke slike avtaler avvises prinsipielt. Næringslivet trenger dem, og det ligger ingen ting her som hindrer politisk utvikling hverken i rike eller fattige land siden avgjørelsene kun gjelder konkrete saker. Investor-stat tvisteløsninger er en rettsstatlig garanti private investorer trenger dersom politiske og byråkratiske institusjoner og rutiner misbrukes.
Innlegget var publisert i Aftenposten tirsdag 18. august 2015.