Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Borgerlig: Bondevik misforstår

Kjell Magne Bondevik og jeg har hatt en liten debatt i Vårt Lands spalter etter at jeg skrev om KrF og kristen­demokratiet 23. mars. I sitt siste innlegg tar Bondevik opp et par spørsmål som jeg gjerne vil besvare til slutt, skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

Kristin Clemet

Publisert: 24. april 2015

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Kjell Magne Bondevik og jeg har hatt en liten debatt i Vårt Lands spalter etter at jeg skrev om KrF og kristen­demokratiet 23. mars. I sitt siste innlegg (11. april) tar Bondevik opp et par spørsmål som jeg gjerne vil besvare til slutt:

Bondevik skriver at jeg «unngår å kommentere» det som for han var et viktig ­poeng, nemlig at det blir meningsløst å ha begrepet «borgerlig» som en fellesbetegnelse­ for partier fra KrF til FrP.

Bondevik får det til å høres ut som om jeg, i mitt opprinnelige innlegg, kalte disse fire partiene «borgerlige», men det gjorde jeg faktisk ikke. Vanligvis forsøker jeg å ­respektere at KrF foretrekker å kalle seg «ikke-sosialistisk» fremfor «borgerlig», og at ikke alle mener at FrP er et borgerlig parti.

Det jeg skrev, derimot, var at de ideologiene som disse fire partiene selv sier at de baserer sin politikk på – nemlig liberalismen, konservatismen og kristendemokratiet – utmerket godt kan rubriseres under betegnelsen «borgerlig». Jeg viste i den forbindelse til andre land, der partier og bevegelser som springer ut av disse «ismene», ofte samarbeider eller inngår i samme parti og, i Skandinavia, også kaller seg borgerlige. Jeg viste i den forbindelse blant annet til Sverige.

Bondevik avviser at Sverige er et relevant eksempel, fordi det i Alliansen i Sverige ikke er med noe parti som ligner det norske FrP, og fordi Allianse­partiene har holdt klar avstand til Sverigedemokratene.

Men igjen ­mener jeg Bondevik misforstår mitt poeng. Riktig nok skriver han at SD er mer «­ytterliggående» enn FrP, men det er faktisk mer som skiller SD og FrP: FrP har, siden partiet ble startet, sagt at partiet baserer sin politikk på liberalismen. SDs opprinnelse er blant annet ­nazismen, og det er selvsagt ikke en borgerlig «isme».

Innlegget er på trykk i Vårt Land 24.4.15.

Publisert: 15. desember 2023
Kristendemokrati
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kristendom kors
Lars Fr. H. Svendsen

Hvorfor jeg ikke er kristenkonservativ

Kristenkonservatismen har et påfallende selektivt forhold til frihet.
IdeerKonservatisme
MacIntyre
Morten MagelssenEilev Hegstad

Alasdair MacIntyres moralfilosofi – et korrektiv til dagens etikkundervisning?

På skolen lærer man om plikt-, dyds- og konsekvensetikk. Det er naturlig, og alle som skal lære etikk må begynne et sted. Men måten de etiske teoriene fremstilles på kan også gi opphav til misforståelser.
IdeerPolitisk filosofi
Jesus kristendom
Kjetil Wiedswang

Kamerat Jesus vender tilbake

To av Rødts stortingsrepresentanter har lansert en guide til Bibelen. De har problemer med noen korsveier.
IdeerSosialisme og sosialdemokrati
AI forsvare demokratiet
Mathilde FastingTorkel BrekkeSkjalg Stokke Hougen

Kampen om fremtiden er aldri tapt

I en tid hvor fokuset er på sikkerhet og beredskap, må vi ikke glemme hvilke verdier Vesten er bygget på.
IdeerInternasjonaltPolitikk og samfunn
Kirke kristendom
Bård Larsen

Autoritære og giftige uttrykk ses på som forankret i gudstro og frelse

Kristendommen har tradisjonelt vært bærer av sterke etiske idealer knyttet til nestekjærlighet, menneskeverd og omsorg for de svakeste. Når troen i stedet brukes som et frikort for å forsvare undertrykkelse, vold eller diskriminering, beveger man seg da ikke bort fra troen?
IdeerInternasjonaltPolitikk og samfunn

Nytt Civita-notat: Markedet løser aprilsnarrproblemet

Civita lanserer i dag notatet «Desinformasjon og markedskorrigering: Hvorfor regulering av aprilsnarr er unødvendig og skadelig».
Ideer

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo