En mer rasjonell ruspolitikk
Det hadde vært en fordel om narkotikadebatten var litt mindre styrt av følelser, og i stedet hadde litt større plass for argumenter, skriver Eirik Løkke i Vårt Land, i et svar til Støttegruppa for rusomsorg.
Publisert: 1. februar 2015
Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
I Vårt Land (27. januar) uttrykker Bjørg Kristiansen og Leif Hovde i Støttegruppa for rusomsorg i Ålesund sjokk over NRKs program Debatten 15. januar. De misliker de synspunktene undertegnede fremførte om narkotikapolitikk.
Jeg ga uttrykk for at dagens linje i liten grad bidrar til å oppfylle målsetningene om å begrense skadevirkningene knyttet til rusmiddelbruk.
Det er et faktum at myndighetene ikke godt nok har evnet å dokumentere positiv effekt av dagens politikk. Derfor har jeg sammen med kollega Torstein Ulserød skrevet et Civita-notat der vi blant annet foreslår et ekspert-utvalg som både skal evaluere den nåværende politikken, og utrede konkrete alternativer til dagens strafferegime.
Forbudspolitikken har noen svært kostbare sider, som ikke er direkte knyttet til bruken av rusmiddelet, men som følger av forbudet. Blant annet sitter svært mange i fengsel for narkotikalovbrudd, samtidig som forbudet stimulerer organisert kriminalitet.
En klar indikasjon på at dagens narkotikapolitikk ikke bare er vellykket, er det faktum at omkring 250 personer dør av overdoser hvert år. Det er det høyeste tallet i Europa, justert for befolkning. Det alene burde føre til en vilje til nytenkning blant våre folkevalgte.
Hovde og Kristiansen mener at det er uviktig å spørre hva som er farligst av cannabis og alkohol. Jeg er uenig. Dersom vi tar sikte på å føre en rasjonell politikk, vil det være relevant å stille spørsmål ved det enkelte rusmiddels skadevirkning. Ingen, heller ikke jeg, er uenig i at bruken av både cannabis og alkohol utsetter kroppen for farer. Nettopp derfor bør det være en målsetning at bruken er lavest mulig. Mitt poeng er at det ikke finnes god dokumentasjon på at avkriminalisering av cannabis påvirker forbruket blant unge. Portugal har for eksempel avkriminalisert (2001), men forbruket av cannabis blant unge har sunket mer enn hva det har gjort i Norge.
Hovde og Kristiansen er opptatt av de pårørende, og de har helt sikkert rett i at det finnes flere eksempler på familietragedier knyttet til rusbruk. Men det er også tragedier som rammer familiene til de 250 som årlig dør av overdose, eller de pårørende til dem som havner i fengsel for brudd på narkotikalovgivningen.
Kanskje kan man hjelpe ungdom på en bedre måte ved å bruke sosialpolitiske virkemidler, heller enn ved å kaste dem i fengsel. Jeg tror vi bedre bidrar til å redusere skadevirkningene gjennom å opplyse ungdom på en rasjonell måte om farene ved rusmiddelbruk. Det er mye som tyder på at dagens unge kan foreta fornuftige vurderinger uten trusler om straff.
Hovde og Kristiansen mener det er sannsynlig at mange blir så opprørt av å høre kritikk av narkotikapolitikken at de bryter ut i gråt. Det tviler jeg på. Men dersom det er riktig, illustrerer det på mange måter problemet: Det hadde vært en fordel om narkotikadebatten var litt mindre styrt av følelser, og i stedet hadde litt større plass for argumenter.
Innlegget er på trykk i Vårt Land 31.1.15. Se også:
Civita-notat nr. 1 2015: Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger
Siden slutten av 1960-tallet har norsk narkotikapolitikk ”ligget fast”, slik det uttrykkes av norske myndigheter. Virkemidlene for å bekjempe narkotikabruk har vært konsentrert om restriktive tiltak, enhver befatning med narkotika har vært forbudt (med unntak for medisinske og vitenskapelige formål), og de strafferettslige virkemidlene har stått sentralt.
Formålet med dette notatet er å se nærmere på begrunnelsen for, og virkningene av, forbudet mot narkotika. Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig. Notatet skisserer noen alternative måter å regulere narkotikamarkedet på, og ser på erfaringer fra land som fører en annen og mindre strafferettsorientert politikk.
Notatet er skrevet av Eirik Løkke og Torstein Ulserød, rådgivere i Civita.
Last ned og les notatet her: civita-notat_01_2015
Relatert
En krig mot menneskenaturen kan ikke vinnes
Regjeringen står i spagaten mellom straff og hjelp
Vil Ap si ja til rusreformen – eller må det inngås et kompromiss?
Krigen mot narkotika har feilet. Det er på tide å endre strategi.
Kan storbyproblemene på Grønland løses?
