Arbeidsliv

Er tillit mellom partene i arbeidslivet Erikssons ansvar alene?

Torstein Ulserød svarer på Aftenpostens leder: Hva skulle Eriksson ha gjort annerledes for å bygge tillit til en «part» som først jobbet iherdig, og brukte millionbeløp, på å forsøke å hindre at partiet hans kom i regjering, og som deretter nærmest erklærte krig mot Regjeringen fra dag én?

Torstein Ulserød

Publisert: 29. januar 2015

Av Torstein Ulserød, rådgiver i Civita.

Onsdag 28.1. gikk arbeidstagerorganisasjonene, med LO i spissen, ut i politisk streik mot Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

Aftenposten skrev på lederplass samme dag at det ikke er grunnlag for å ta i bruk et så kraftig virkemiddel som politisk storstreik, med de omfattende konsekvensene en slik markering har for samfunnet. «Streiken er lovlig, men utgjør et politisk overspill fra arbeidstagerorganisasjonenes side», slo avisen fast. Som Aftenposten også skriver, dreier det seg om «moderate forslag» til endringer av arbeidsmiljøloven.

Endringene av arbeidsmiljøloven som nå foreslås, var dessuten varslet før valget i 2013, og Regjeringens forslag har i stor grad støtte i de partiene som vant valget, og som nå har flertall på Stortinget. Regjeringen har dessuten «kommet arbeidstagerne et stykke i møte ved å foreslå endringer som begrenser eventuelle skadevirkninger av liberaliseringen», skriver Aftenposten, og den har fastholdt at den vil reversere forslaget om lettere adgang til midlertidige ansettelser, dersom det viser seg at dette ikke fører til at flere totalt sett kommer i arbeid.

Likevel mener Aftenposten at «arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har gjort for lite og lykkes for dårlig med å få trepartssamarbeidet til å fungere». Det er, ifølge Aftenposten, Erikssons ansvar at tilliten mellom partene i arbeidslivet «nå virker beklagelig tynnslitt».

Premisset ser ut til å være at dersom LO er misfornøyd, har Regjeringen gjort en for dårlig jobb.

Aftenposten understreker at «et tillitsfullt forhold mellom staten, de store arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene er et viktig trekk ved vår samfunnsmodell». Samtidig mener Aftenposten at det ikke er noen «grunn til å ønske seg tilbake til situasjonen under de rødgrønne hvor LO fikk første, og ofte siste, ord i for mange saker».

Situasjonen nå er altså at Regjeringen har lagt frem et forslag som de fleste noenlunde nøytrale aktører, også Aftenposten, betegner som moderat.

LO og arbeidstakerorganisasjonene har fått anledning til å uttale seg som alle andre berørte parter i en ordinær høringsprosess, og Regjeringen har moderert flere av de opprinnelige forslagene for å komme arbeidstakerorganisasjonene i møte.

Likevel mener altså Aftenposten at Regjeringens fremgangsmåte i denne saken er utilstrekkelig for å bygge den nødvendige tillit mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene.

Da må man nesten spørre:

Hva skulle Eriksson ha gjort annerledes for å bygge tillit til en «part» som først jobbet iherdig, og brukte millionbeløp, på å forsøke å hindre at partiet hans kom i regjering, og som deretter nærmest erklærte krig mot Regjeringen fra dag én?

Og er det bare Regjeringen som har ansvar for å bygge tillit mellom partene i arbeidslivet, eller har de andre partene også et ansvar?

Innlegget er publisert hos Aftenposten 29.1.15.