Forskning og politikk
Forskere kan ikke gi oss svaret på alt, og de befinner seg ikke i et normfritt rom. Dessuten er demokrati noe annet enn teknokrati. Politikerne må derfor til slutt avveie ulike hensyn – som for eksempel verdier som kan komme i strid med hverandre eller ufullstendig og motstridende kunnskap, skriver Kristin Clemet i DN.
Publisert: 11. november 2014
Av Kristin Clemet, leder i Civita
Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, hevder i DN 7. oktober at jeg mener at vi vet nok om formuesskatten, at debatt om formuesskatten er unødvendig, og at forskere ikke trengs i debatten. Det jeg egentlig mener, er det motsatte: Vi vet ikke nok, mange sider ved formuesskattens virkninger er ikke godt nok belyst, og det er alltid fint at forskere deltar i samfunnsdebatten.
Men forskere kan ikke gi oss svaret på alt, og de befinner seg ikke i et normfritt rom. Også forskere har meninger og verdier og kommer med uttalelser som ikke er kunnskapsbasert. Dessuten er demokrati noe annet enn teknokrati. Politikerne må derfor til slutt avveie ulike hensyn – som for eksempel verdier som kan komme i strid med hverandre eller ufullstendig og motstridende kunnskap.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 11.11.14.
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
Alle veier fører til woke
Venezuela blir stadig mer autoritært. Heldigvis finnes det motkrefter
Den instinktive fascisten Trump
Ungarsk suverenitetsvern
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
