Look to Sweden
Fredrik Reinfeldt går av som statsminister i Sverige. Til tross for lavkonjunktur og finanskrise, har han ledet landet gjennom åtte gode år. Det er imponerende, skriver Eirik Løkke i VG. Reinfeldt forlater et Sverige som er i bedre økonomisk stand enn da han overtok. Det kommer også til å bli hans politiske ettermæle.
Publisert: 3. oktober 2014
Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
Fredrik Reinfeldt går av som statsminister i Sverige. Til tross for lavkonjunktur og finanskrise, har han ledet landet gjennom åtte gode år. Det er imponerende.
På valgnatten 14. september annonserte Fredrik Reinfeldt sin avgang som statsminister i Sverige, og han avsluttet dermed den mest vellykkede borgerlige epoken i moderne svensk historie. Allianseregjeringen lyktes ikke med å redusere arbeidsledigheten, og den avtroppende statsministeren vil bli husket for at den svenske skolen sank i internasjonale undersøkelser. Men til tross for lavkonjunktur og finanskrise, har Reinfeldt ledet landet gjennom åtte gode år. Det er imponerende.
Sammenligner man dekningen av svensk politikk i Norge med dekningen i større europeiske medier, er det slående å registrere den helt forskjellige virkelighetsbeskrivelsen. Mens norske medier stort sett har rapportert om et stadig mer brutalt naboland, har europeiske medier, som f.eks. The Economist, beskrevet et land med en positiv reformagenda og gode resultater. Financial Times har fremhevet finansminister Anders Borg som den beste finansministeren i EU, og flere observatører mener landet har hatt stor innflytelse på europeisk politikk.
Allianseregjeringen har vært preget av gjennomføringskraft. I valgkampen i 2006 skaffet Fredrik Reinfeldt seg mandat til å gjennomføre reformer som kunne styrke Sveriges konkurransekraft. Ett viktig virkemiddel har vært vekstfremmende skattelettelser på tilsammen 140 milliarder svenske kroner. De store skattelettelsene har gjort at Sveriges skattetrykk, som andel av BNP, har sunket med nesten fire prosentenheter – hvilket er den største skattesenkningen innenfor OECD de siste 10 årene.
Hva er så resultatene av denne politikken? Svaret man får, avhenger av hvem man spør, men de aller fleste økonomiske indikatorer viser at landet har en sterkere økonomi nå enn for åtte år siden. Og innad i EU er det kun Tyskland som har greid seg like bra gjennom finanskrisen.
En rapport fra det svenske finansdepartementet anslår at regjeringens reformer har bidratt til å øke sysselsettingen med 250 000 personer, og til at landet greide seg godt gjennom finanskrisen. Internasjonale sammenligner viser at landet ligger i øverste sjikt i EU på omtrent alle økonomiske indikatorer: Sverige har den laveste gjeldsgraden (som andel av BNP) og var det eneste EU-landet som reduserte gjelden mellom 2007 og 2012. I samme periode økte den disponible inntekten med nesten 20 prosent – klart mest innen EU. Inntektsøkningen skyldes blant annet at personskattelettelsene ble rettet inn mot lavere og midlere inntekter. For å illustrere: En typisk ufaglært rengjører og helsearbeider har de siste årene fått en skattelettelse på omkring 2500 kroner i måneden. Videre har sysselsettingen økt med 400 000 personer.
Men selv om sysselsettingen har økt, har arbeidsledigheten blitt værende på omlag sju prosent. En av grunnene til at arbeidsledigheten ikke har falt, er den høye innvandringen. Sverige har stor forskjell i arbeidsdeltakelse mellom innenlandsk fødte og utenlandskfødte. Dette, kombinert med Europas mest liberale asylpolitikk, skaper utfordringer på arbeidsmarkedet. Den andre grunnen er at Sverige har en relativt høy ungdomsledighet, over 20 prosent, som regjeringen ikke greide å redusere. Ser man derimot på unge som verken jobber, studerer eller er på tiltak, er det under 10 prosent svensker som regnes som «inaktive», en av de laveste andelene i EU.
Men selv om arbeidsledigheten ikke har gått ned, er det såkalte utenforskapet redusert, dvs. at andelen av befolkningen i arbeidsfør alder som hovedsakelig lever av offentlige overføringer, er gått ned. Mens over én million svensker (i arbeidsfør alder) hovedsakelig levde av offentlige overføringer i 2006, var tallet i 2014 på rundt 800 000, noe som innebærer en reduksjon på 200 000, samtidig som befolkningen økte med 600 000.
Sverige har store utfordringer, og det gjelder særlig i spørsmål knyttet til innvandring og integrering. Men i beste protestantiske tradisjon forlater Fredrik Reinfeldt statsministerposten i et Sverige som er i bedre økonomisk stand enn da han overtok. Det kommer også til å bli hans politiske ettermæle.
Innlegget er publisert hos VG 3.10.14. Artikkelen er basert på dette notatet:
Civita-notat nr. 16 2014: Allianse-regjeringen i Sverige 2006-2014
Den økonomiske politikken og reformagendaen til den borgerlige Alliansen i Sverige har vært omdiskutert. Mens endringene ofte har fått positiv oppmerksomhet i Europa, har utviklingen stort sett blitt karakterisert i negative ordelag av venstresiden i Norge.
Dette notatet sammenfatter de viktigste økonomiske resultatene etter Alliansens åtte år ved makten. Notatet ser blant annet på utviklingen på arbeidsmarkedet, økonomisk vekst, ulikhet og utviklingen i sosial tillit.
Ser man på de økonomiske indikatorene, viser de at perioden 2006-2014 i all hovedsak har vært en god periode for Sverige.
Last ned og les notatet her: Civita-notat_16_2014
Relatert
Erna har mer å frykte
Hva kan egentlig økonomer (og alle andre) vite om økonomien?
Norge må innse at verden er endret
Norges alenegang er ikke en styrke
Kronekursen er svak, men det gjelder ikke økonomien
