Akseptable forskjeller
Her er vi kanskje ved et grunnleggende skille mellom Skurdals, antar jeg, sosialistiske ståsted og mitt borgerlige: Å forsøke å definere et «akseptabelt» ulikhetsnivå, en mal for samfunnet, er, etter min oppfatning, hverken mulig eller ønskelig. I stedet må man se samfunnet slik det er og forsøke å forbedre det der man kan. Marius Doksheim svarer Klassekampens nyhetssjef.
Publisert: 3. september 2014
Det siste spørsmålet Skurdal vil ha svar på, er: «hva mener dere (i Civita) er rettferdig ulikhet i Norge i dag? Hva er et ‘akseptabelt’ ulikhetsnivå, for å bruke deres ord?».
For det første: Vi i Civita har ikke felles meninger. Jeg svarer derfor bare for meg selv.
Men her er vi kanskje ved et grunnleggende skille mellom Skurdals, antar jeg, sosialistiske ståsted og mitt borgerlige: Å forsøke å definere et «akseptabelt» ulikhetsnivå, en mal for samfunnet, er, etter min oppfatning, hverken mulig eller ønskelig.
I stedet må man se samfunnet slik det er og forsøke å forbedre det der man kan. Utgangspunktet i Norge er godt. Likevel er det en rekke områder der jeg mener politikken bør legges om for å gi mindre forskjeller.
Man bør for eksempel redusere privilegiene som boligeiere har, og man bør gjøre mer for å hindre frafall i skolen.
På andre områder er jeg for en politikk som kan gi større økonomiske forskjeller i Norge, for eksempel en mer liberal innvandringspolitikk.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 3.9.14.