Ulikhet

Akseptable forskjeller

Her er vi kanskje ved et grunnleggende skille mellom Skurdals, antar jeg, sosialistiske ståsted og mitt borgerlige: Å forsøke å definere et «akseptabelt» ulikhetsnivå, en mal for samfunnet, er, etter min oppfatning, hverken mulig eller ønskelig. I stedet må man se samfunnet slik det er og forsøke å forbedre det der man kan. Marius Doksheim svarer Klassekampens nyhetssjef.

Marius Doksheim

Publisert: 3. september 2014

Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.

Mari Skurdal, nyhetssjef i Klassekampen, fører en underlig debatt. Etter hvert som hun blir motsagt, reiser hun bare nye spørsmål for å drive debatten videre.

Det siste spørsmålet Skurdal vil ha svar på, er: «hva mener dere (i Civita) er rettferdig ulikhet i Norge i dag? Hva er et ‘akseptabelt’ ulikhetsnivå, for å bruke deres ord?».

For det første: Vi i Civita har ikke felles meninger. Jeg svarer derfor bare for meg selv.

Men her er vi kanskje ved et grunnleggende skille mellom Skurdals, antar jeg, sosialistiske ståsted og mitt borgerlige: Å forsøke å definere et «akseptabelt» ulikhetsnivå, en mal for samfunnet, er, etter min oppfatning, hverken mulig eller ønskelig.

I stedet må man se samfunnet slik det er og forsøke å forbedre det der man kan. Utgangspunktet i Norge er godt. Likevel er det en rekke områder der jeg mener politikken bør legges om for å gi mindre forskjeller.

Man bør for eksempel redusere privilegiene som boligeiere har, og man bør gjøre mer for å hindre frafall i skolen.

På andre områder er jeg for en politikk som kan gi større økonomiske forskjeller i Norge, for eksempel en mer liberal innvandringspolitikk.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 3.9.14.

Relatert

Mathilde Fasting

Formuesskatt er lite treffende for omfordeling

Hvis Tuva Moflag og Ap vil redusere ulikheten, er det ikke formuesskatten som betyr noe. Dersom utenlandsk eierskap av norske virksomheter er mer attraktivt enn norsk eierskap, treffer den derimot blink.

FormuesskattUlikhet

Øystein Olsen

Helsetjenester – offentlig, privat eller begge deler?

Dersom man gjør alvor av å bremse bidragene fra private leverandører vil resultatet bli økte forskjeller, fordi folk med dårlig råd blir stående i helsekø i det offentlige systemet

Private i velferdenØkonomi og velferdVelferdstjenester

Oda Oline Omdal

Det er på tide å kutte i sommerferien

En endring av dagens feriestruktur kan bidra til å bevare et av hovedmålene med den norske skolen, nemlig å utjevne sosiale forskjeller.

SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Spørsmål til Aaberge

Jeg er riktig nok bare siviløkonom, men i min bok er skatt en kostnad for bedrifter og eiere, og den må regnes med når man beregner lønnsomheten i et prosjekt.

UlikhetSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Nok et utvalg om barnefattigdom

Det er mye viktigere at forslagene vi kom med i 2017 nå iverksettes, enn at det kommer nok en utredning.

VelferdsstatenFattigdomUlikhetVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.

UlikhetArbeid og sysselsetting