Kultur: Upassende innblanding
Kulturministeren bør i kraft av sin posisjon være ytterst varsom med slik «innblanding», særlig fordi den norske stat finansierer mye av norsk kulturliv. Dette er ikke bare uheldig rent prinsipielt, det er også taktisk klønete. Ved å blande seg inn i saken har kulturministeren skadet Regjeringens troverdighet hva gjelder programerklæringen om større frihet for kulturlivet, skriver Eirik Løkke hos Minerva.
Publisert: 13. februar 2014
Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
Widveys rolleblanding vil gjøre det vanskeligere for Regjeringen å skape tillit til at den ønsker mindre statlig styring i kulturlivet.
Et av de borgerlige mantraene under den rødgrønne regjeringen var behovet for større kunstnerisk frihet og mindre statlig styring. Ved ulike anledninger oppsummerte Høyres Linda Cathrine Hofstad Helleland det borgerlige synet: Staten skal blande seg mindre inn i kulturlivet. Nettopp av denne grunn er Regjeringen og kulturministerens opptreden overfor Trondheim Kunstmuseum og direktør Pontus Kyander overraskende og uheldig.
Ifølge Aftenposten tok kulturminister Thorhild Widvey personlig kontakt da hun fikk vite at Kyander hadde kalt Frp et farlig nasjonalistparti. Det burde hun definitivt ikke gjort.
Det er to grunner, en prinsipiell og en taktisk, til at opptredenen er uheldig. Den prinsipielle grunnen er åpenbar. Som Harald Stanghelle skriver i dag, viser det en ”eventyrlig mangel på rolleforståelse.” Kulturministeren bør i kraft av sin posisjon være ytterst varsom med slik «innblanding», særlig fordi den norske stat finansierer mye av norsk kulturliv. Det er i seg selv uheldig, men det krever naturligvis ekstra fingerspitzgefühl fra regjeringshold. Det innebærer blant annet at kulturlivet må ha full ytringsfrihet, også til å uttale seg tøvete. Men det interessante her er ikke hva Kyander måtte mene, det interessante er at kulturministeren blander seg inn på en måte som er upassende.
Dette er ikke bare uheldig rent prinsipielt, det er også taktisk klønete. Ved å blande seg inn i saken har kulturministeren skadet Regjeringens troverdighet hva gjelder programerklæringen om større frihet for kulturlivet. Det politisk fornuftige hadde åpenbart vært å la Kyanders uttalelser passere i stillhet. For det er knapt noen overraskelse at kunstnere i alminnelighet er kritiske til Frp, direktøren ved Trondheim Kunstmuseum er intet unntak. Hadde kulturministeren unnlatt å blande seg inn, ville Kyanders utsagn mest sannsynlig slått tilbake på han selv – om det i det hele tatt hadde blitt noen sak. Men takket være kulturministerens opptreden, har saken nå blitt et spørsmål om kunstneres ytringsfrihet og Regjeringens forsøk på å styre kulturlivet. Altså stikk motsatt av hva Regjeringen selv sier at politikken er.
Innlegget er publisert hos Minerva 13.2.14.
Relatert
Elskling gir parforholdet håp
Oasis’ comeback er et lite mirakel
Jakten på den amerikanske drømmen
Et løgnaktig monument
En kulturpessimist krysser sitt spor
