Musikk gitar — Bildet er tatt av freestocks-photos fra Pixabay.

Oasis' comeback er et lite mirakel

Og kanskje det Storbritannia trenger akkurat nå. Men Gallagher-brødrene kan med fordel bytte ut alkohol og sigaretter med en familieterapeut og en prest, dersom de skal klare å sameksistere.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 30. august 2024

En av rockens bitreste, men til gjengjeld mest underholdende, feider er tilsynelatende over. For tretti år siden erobret Oasis de britiske radiostasjonene med debutalbumet Definitely Maybe, for 15 år siden forsøkte storebror Noel å halshugge lillebror Liam med gitaren sin i Paris. Nå ser fiendskapet mellom Gallagher-brødrene ut til å ha inngått en våpenhvile.

Oasis gjør sitt etterlengtede comeback. I 2025 blir de å se på scenen sammen. Få av oss som elsker bandet trodde det ville skje.

Tiden leger alle sår

Å kalle forholdet mellom de to brødrene «komplisert» er en underdrivelse. Og det er langt fra unikt. Det finnes utallige eksempler på rockeband med ekteskapsproblemer. Pink Floyd, Beatles, Cream: det å lage god musikk sammen trumfer sjeldent konflikter mellom store egoer. Skal man holde ut må det en god dose toleranse til.

Vi er ikke venner, har Keith Richards sagt om Mick Jagger, bestevenner er bestevenner, men brødre sloss.

Slik har det alltid vært for Noel og Liam. Som regel har Noel iscenesatt seg i offerrollen (artikkelforfatter har alltid vært på Team Liam). Til gjengjeld har ikke Liam vist noen forståelse. Og vice versa. Problemet deres er antagelig at de er for like hverandre, og det er ikke ment positivt. Begge har gjort sitt ytterste for å perfeksjonere den edle kunsten å gi faen.

At de i det hele tatt lagde syv studioalbum, er et mirakel.

Men la oss ikke dvele ved brødrenes unike evne til å være sine egne verste fiender. Dersom Liam og Noel har lagt fortiden bak seg, burde vi gjøre det samme. Sommeren 2025 ligger an til å bli en folkefest uten like i Storbritannia.

En produktiv ørkenvandring

Siden de gikk hvert til sitt, har begge holdt på med innbringende solokarrierer. Noel var først ute, med bandet Noel Gallaghers high flying birds. Etter at Liam la opp i 2014, etter han mistet stemmen, gjorde han comeback i 2017, noe motvillig. Det har aldri vært noen tvil om at han alltid har ønsket å være frontmann i Oasis, kun Oasis. Noel har derimot virket fornøyd som solo-artist, da har han sluppet å forholde seg til Liam, til tross for at det rent musikalsk har fremstått som en ørkenvandring til tider.

Selv har jeg sett Noel Gallaghers high flying Birds i Paris. Det var ikke all verden. Et hederlig unntak var at han avsluttet med Don´t look back in anger, men det skulle bare mangle, det er den beste låten han selv synger på.

Det må riktignok nevnes at mannen kun varmet opp for et annet band, men av henhold til min personlige integritet skal jeg ikke si hvilket band jeg var der for å se (det smerter å skrive, men det var bandet til Bono).

De ser uansett begge ut til å ha kost seg på egenhånd. Liam har fått jobbe med Richard Ashcroft (The verve), John Squire (Stone Roses) og Eric Cantona (!). Han solgte ut Knebworth foran 200 000 mennesker på to konserter i 2022 og han gjorde opp for fraværet sitt under Oasis´ MTV unplugged ved å lage sin egen.

Noel på sin side er blitt offisiell maskot for Manchester City hver gang de vinner premier League. Han har jobbet med Damon Albarn (Blur & Gorillaz), Johnny Marr (The Smiths) og Paul Weller (The jam). Men det har nok smertet at Liam har vært den mest etterspurte av de to, de siste årene. Det var tross alt Noel som var den kreative drivkraften i Oasis.

De har med andre ord hatt en avslappende pause fra hverandre. Til tross for at Liam, som er svært aktiv på twitter/X, har hatt noen solide utblåsninger mot broren sin i sosiale medier, kan pausen ha vært terapeutisk for dem begge.

Cool Britannia

Etter et fotball-EM som ikke gikk som britene hadde håpet og en sommer preget av sosial uro, er kanskje dette det britene trenger. Sosiale medier rennes ned med hyllester av Oasis. Konsertene som er satt opp er på ingen måte nok til å tilfredsstille den store etterspørselen.

Om de to brødrene vil stå på scenen som venner er lite annet enn tvilsomt. De er uansett kommet til konklusjonen om at fansen trenger dem. Eller viktigere, som refrenget til låten Acquiesce slår fast: We need each other. Musikk har kraften til å forene.

Når de står sammen på scenen er de Oasis, kongene av britpop, britiske ikoner. Sammen er de rockegiganter. Sammen kan de også tjene store penger. Comebacket vil utvilsomt være svært innbringende for dem begge, et godt incentiv til å holde ut med hverandre.

Om de evner å holde husfreden vil comebacket bli en triumf. Akkurat det kan bli en prøvelse. De er tross alt brødre.

Innlegget er publisert i Minerva 28.8.2024.