Turnus gir ressurssløsing
I dag starter KS og lærerorganisasjonene forhandlinger om ny særarbeidstidsavtale. Det er her nøkkelen ligger til å få mer elevtid, mer tid til kompetanseheving og til lærersamarbeid. Det vil bli støy om lærernes arbeidstidsavtaler, kanskje mer enn det allerede er om endringer i arbeidsmiljøloven. Men betingelsene for hvordan arbeidstiden skal organiseres er avgjørende for hvordan mange områder i offentlig sektor fungerer, skriver Mathilde Fasting i DN.
Publisert: 20. november 2013
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
I dag starter KS og lærerorganisasjonene forhandlinger om ny særarbeidstidsavtale. Det er her nøkkelen ligger til å få mer elevtid, mer tid til kompetanseheving og til lærersamarbeid.
Det vil bli støy om lærernes arbeidstidsavtaler, kanskje mer enn det allerede er om endringer i arbeidsmiljøloven. Men betingelsene for hvordan arbeidstiden skal organiseres er avgjørende for hvordan mange områder i offentlig sektor fungerer.
Offentlig sektor sysselsetter svært mange mennesker. Tall fra SSB viser at 34,3 prosent av alle sysselsatte jobber i offentlig sektor. Hvordan arbeidet organiseres har betydning for hvordan tjenestene blir utført, hvilke muligheter ansatte har til å jobbe heltid, og hvordan ledere i offentlig sektor kan lede. I mange tilfeller begrenses muligheten til en bedre og mer effektiv organisering betydelig av arbeidstidsavtalene som er forhandlet frem av de store arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor. Det kan gå ut over kvaliteten på tjenestene som tilbys, føre til merarbeid for arbeidsgiverne og hindre fleksibilitet for arbeidstakerne. I skolen er timeplanene – kombinert med en kompleks arbeidstidsavtale – et stort puslespill, samtidig som rektors styringsrett er begrenset. I politiet er bemanningen lavest når behovet er størst. I omsorgssektoren utfører de ca. 209 000 ansatte bare ca. 130 000 årsverk.
Politiets arbeidstidsbestemmelser reflekterer i liten grad at politiet skal ivareta en døgnkontinuerlig beredskap med noen toppunkter i løpet av uken, noe både Gjørv-kommisjonen og NOU’en Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer påpeker. I NOU’en går man så langt at man stiller spørsmål ved om formålene ved politiet er tilstrekkelig ivaretatt i dagens avtaleverk. Utredningen anbefaler at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene sammen foretar en grundig analyse og vurdering av arbeidstidsbestemmelsene. For eksempel er det slik at norsk turnusorganisering innebærer opp til 40 prosent høyere ressursbruk enn i våre naboland.
I Sverige og Danmark gjennomfører politietatene nå omorganiseringer. Dansk og svensk politi har et arbeidstidssystem som fungerer i henhold til de behovene politiet har. Dette gir minimal vikar- og overtidsbruk. Operativt politi har ikke en ”normalarbeidsdag”. Deres viktigste arbeidstid er når andre ikke er på jobb. Arbeidstiden organiseres i turnus som må ta hensyn til dette. Helgearbeid er det normale, ikke arbeidstid fra ni til fire.
I omsorgssektoren er utfordringene særlig store på grunn av høy deltidsbruk og vanskeligheter med helgevakter. Dagens arbeidstidbestemmelser fører til at mange oppgaver må løses på ukedagene mellom 07.00–17.00, mens det mangler ansatte i helgene. Problemer kan også oppstå dersom to arbeidstakere ønsker å bytte vakter. Byttet kan føre til at arbeidstiden går utover grensene i loven eller avtalt arbeidsplan. Arbeidsmiljøloven åpner for å avtale avvik, men tillitsvalgte må godkjenne og trenger ikke å begrunne et eventuelt avslag. Selv arbeidsplaner som ikke går ut over lovens grenser for arbeidstid, og heller ikke gir ansatte en økt samlet arbeidstid, kan avslås. Slik er det med arbeidstidplaner som innebærer gjennomsnittsberegninger. Gjennomsnittsberegningene utgjør en mulighet til fleksibilitet i forhold til bemanningsbehov. Fordi bemanningsbehovet kan variere fra en uke til enn annen, er det viktig å kunne ha arbeidstidsplaner som tillater ujevn arbeidstid over et gitt antall uker.
Arbeidstidsavtalene skaper rigiditet og en betydelig ressurssløsing. Vi bør gjøre noe med det, og vi kan lære av våre naboland. Selv om det er arbeidslivspartene som forhandler, er det viktig at vi alle får en forståelse av hvordan arbeidstidsavtalene fungerer og hva som kan gjøres bedre. I Danmark er det vedtatt en radikal endring av arbeidstidsavtalene for lærerne, i Finland fungerer helse- og omsorgssektoren med 90 prosent heltidsansatte, og Sverige har organisert politiet slik at overforbruk av overtid og tillegg er minimalisert. Alle de tre nordiske landene har betydelig lavere antall årsverk i turnusordningene sine enn det Norge har.
Hvordan arbeidstiden i offentlig sektor er organisert og hvilke ressurser som kreves, er et forhold som angår flere enn partene i arbeidslivet. En fremtidig bærekraftig offentlig sektor vil være avhengig av gode arbeidstidsavtaler og god ledelse. Når arbeidstidsavtalene i helse er årsak til mye bruk av deltid, er svaret å se på avtalene, ikke å kreve rett til heltid. Fagforbundet og LO har varslet kamp. Det er forhåpentligvis mer retorisk enn reelt. Endringer i arbeidstidsavtalene i offentlig sektor krever konstruktive parter.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 20.11.13. Det er basert på denne Civita-rapporten:
Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor
Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.
Last ned og les rapporten her: Arbeidstidsavtaler
Relatert
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Et forsvar for dem som jobber heltid
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
