Nr.18 2013: Et skolevalg i endring?
Er skolevalget bare politikershow og standup, eller kan det faktisk fortelle noe om de politiske tendensene i samfunnet? Reflekterer forholdet mellom blokkene i skolevalget om velgerne ellers lener seg mot høyre eller venstre? Og hvordan blir skolevalget etter 22. juli? I dette Civita-notatet ser vi på forholdet mellom skolevalget og de ordinære valgene.
Publisert: 14. august 2013
Civita-notat nr. 18/2013 ble lansert i forkant av årets skolevalg. I versjonen nederst har Kristian Tonning Riise oppdatert notatet med resultatene fra 2013.
Er skolevalget bare politikershow og standup, eller kan det faktisk fortelle noe om de politiske tendensene i samfunnet? Skolevalget har i årevis vært en viktig del av valgkampen i Norge. Helt siden 1980-tallet har elever på en rekke videregående skoler i Norge gjennomført prøvevalg i forkant av kommunestyre- og fylkestings- valg og stortingsvalg.
I dette Civita-notatet ser vi på forholdet mellom skolevalget og de ordinære valgene. Sier skolevalgene noe om hvilke partier som er i medvind og motvind? Reflekterer forholdet mellom blokkene i skolevalget om velgerne ellers lener seg mot høyre eller venstre? Og hva forteller skolevalget om ungdommers politiske preferanser? Er det en pågående høyrebølge også blant skoleelever?
I notatet ser vi også på skolevalget etter 22. juli. I 2011 ble de tradisjonelle skoledebattene avlyst som en følge av terroraksjonen mot AUF på Utøya, og erstattet med valgtorg. I 2013 valgte mange å beholde valgtorgene, men ofte i kombinasjon med skoledebatter. Etter 2013 er det lite som tyder på at skolevalgene noen gang vil returnere til sin opprinnelige form. Hva slags fordeler og ulemper er det med valgtorg kontra debatt? Kan endrede rammer rundt skolevalget ha noe å si for skolevalgets betydning i fremtiden?
Last ned notatet her: