Grunn til optimisme
Aldri tidligere i historien har det vært mindre sult og færre sykdommer i verden. I motsetning til Mayakalenderens profetier om verdens undergang, har 2012 snarere blitt et høydepunkt når det gjelder menneskelig velstand. Det skulle man ikke tro om man følger med i mediene, skriver Eirik Løkke i Aftenposten.
Publisert: 29. desember 2012
Av Eirik Løkke, rådgiver Civita
Det er et velkjent fenomen at medier er mer opptatt av å belyse problemer enn å belyse det som fungerer bra. There`s no news like bad news. Man skal ikke overdrive dette fenomenet, både norske og internasjonale aviser publiserer regelmessig artikler og reportasjer som beskriver positive sider ved utviklingen. Men av naturlige grunner vies negative nyheter vesentlig større oppmerksomhet, og 2012 er intet unntak.
Dekningen av den økonomiske krisen har fått stor oppmerksomhet. Og med rette. Både USA og EU har slitt med politiske og økonomiske problemer, som garantert kommer til å prege 2013. Eurokrisen er på ingen måte løst, og utfordringene i det sørlige Europa er store. Derfor er det helt naturlig at vi nærmest daglig får et innblikk i den sosiale uroen som preger Sør-Europa, der masse-arbeidsledighet truer en hel ungdomsgenerasjon.
Men verden er, heldigvis, mye større enn USA og Europa, og løfter vi blikket, er det god grunn til å glede seg over at verden, tross alt, beveger seg i riktig retning. I årets julenummer har The Spectator oppsummert hvordan 2012 har blitt det beste året for menneskeheten noensinne:
- FNs millenniumsmål om å halvere antall ekstremt fattige ble nådd allerede i 2008. Siden den gang har utviklingen fortsatt i riktig retning
- Selv om ulikheten har økt innad i OECD, er ulikheten på globalt nivå , altså mellom land, rekordlav.
- Antallet som dør av HIV/AIDS, har falt for åttende år på rad. Antallet som dør av malaria, er redusert med 20 prosent på fem år. I samme tidsperiode har forventet levealder i Afrika økt fra 50 til 55 år.
- Ifølge PRIO har færre blitt drept som følge av krig de siste 10 årene enn noen gang før i det forrige århundre.
The Economist skrev tidligere i år at til tross for finanskrise og økende matvarepriser, var det første gang i historien at andelen fattige sank samtidig i hele verden. Mye av årsaken ligger i Kina, der det er blitt 600 millioner færre ekstremt fattige siden 1981. Men også – eller kanskje særlig i Afrika – er utviklingen positiv. Etter at antallet fattige i Afrika økte mellom 1981 og 2005, har andelen nå blitt vesentlig redusert. For første gang i historien lever mindre enn halvparten av kontinentets befolkning under fattigdomsgrensen. Afrika er i dag verdens raskest voksende region. Trenden med fallende fattigdom kan også sees i Latin-Amerika. Forbedringen i materielle goder illustrerer hvorfor The Economist ved inngangen til fjoråret kunne fortelle at ”aldri har så mange mennesker vært så optimistisk for fremtiden”.
Den positive utviklingen er naturligvis ikke ensbetydende med at vi ikke lenger har globale utfordringer. Selvsagt har vi det. Fremdeles dør altfor mange mennesker som følge av fattigdom, og verden har en stor miljøutfordring som må ses i sammenheng med utviklingspolitikken. Det er svært usikkert hvordan den finansielle uroen kommer til å utvikle seg i 2013, og kanskje blir ikke 2013 et like positivt år for verden som 2012. Men den langsiktige trenden viser at det er god grunn til optimisme.