Fortsatt sosial jumping
Civitas rapport om sosial jumping tar sikte på å utfordre forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er sosial dumping. Langt de fleste arbeidsinnvandrere som kommer til Norge dumper nemlig ikke – de jumper, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.
Publisert: 8. august 2012
Av Kristin Clemet og Mathilde Fasting, Civita
Civitas rapport om sosial jumping tar sikte på å utfordre forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er sosial dumping. Langt de fleste arbeidsinnvandrere som kommer til Norge dumper nemlig ikke – de jumper.
Med ”sosial jumping” mener vi at en person får det bedre, sosialt og økonomisk, ved å flytte fra ett land til et annet. Det er også sosial jumping når han eller hun går fra svart til hvitt arbeid, får fast arbeid, får leid egen bolig og kanskje også kjøpt bolig, og når inntektene i det nye landet stiger mer enn de ville gjort i hjemlandet.
Polske Mariusz Rak beskriver det godt i DN 2.august: Først var han utleid arbeidskraft mens han fikk minstelønn og bodde i bokollektiv. Så fikk han fast arbeid, samme lønn som sine norske kolleger og leilighet med balkong. Tilværelsen er ikke problemfri, men Rak har fått større økonomisk trygghet og en høyere levestandard enn han hadde og ville hatt i Polen. Fafo-forskeren Jon Horgen Friberg bekrefter bildet: Polakkene har greid seg ”oppsiktsvekkende bra” i det norske arbeidsmarkedet, og de fleste polakkene er fornøyd både med livet og jobben i Norge.
Forskerne Bratsberg, Dølvik og Raaum fra Fafo og Frisch-senteret er ikke like fornøyd (DN 2.8.). De viser til at lønnsutviklingen for polakker fra 2006 – 2009 var svakere enn for jevngamle i den øvrige befolkningen, og de mener derfor at uttrykket ”sosial jumping” er misvisende.
Det er vi uenig i. Arbeidsinnvandrerne kan ha en svært god utvikling i inntekter og levekår, selv om lønnen i en periode ikke stiger like raskt som for jevngamle i befolkningen for øvrig.
Bratsberg, Dølvik og Raaum kjenner ikke årsaken til at lønnsutviklingen for polakker fra 2006 – 2009 var litt svakere enn for jevngamle og mener det er viktig å forske videre på dette. Det er vi enig i. Det kan skyldes, slik de nevner, at polakkene arbeidet i ”bunnen av yrkesstigen”, at de hadde ustabil sysselsetting og/eller representerte såkalt ”brain-waste”. Andre forklaringer kan kanskje være at de hadde mindre og vanskeligere dokumenterbar kompetanse, et mer begrenset nettverk og dårlige(re) språkferdigheter.
Det er i så fall forhold det går an å gjøre noe med, for eksempel ved å tilby språkopplæring også til arbeidsinnvandrere, slik Civita har foreslått.
Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv onsdag 8. august 2012
Relatert
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Fri oss fra fritiden
Hvor ble det av nordmannen?
På tide å kutte i sykelønnen
Stadig færre ungdommer har sommerjobb. Hvorfor? Hva kan gjøres?
Det er behov for en mer aktiv politikk for å gi flere unge tidlig arbeidserfaring.
