Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
pixabay.com
Demokrati

Er folk i Finnmark smartere enn i Oslo?

Arealfaktoren i valgordningen er tynt begrunnet, og derfor burde vi endre ordningen, slik at alle stemmer teller like mye.

Eirik Løkke

Publisert: 6. september 2025

Et kjennetegn ved folkestyret er den prinsipielle likebehandlingen av borgerne; at alle stemmer i prinsippet skal telle likt ved valg. Når vi 8. september velger nytt Storting, følges ikke dette prinsippet, ettersom den enkelte velger i Finnmark får vesentlig større innflytelse over sammensetningen enn den enkelte velger i Oslo.

Faktum er at en stemme i Finnmark teller nesten dobbelt så mye som i Oslo. Denne forskjellsbehandlingen skyldes den såkalte arealfaktoren i valgordningen. Den bestemmelsen sier at geografisk størrelse på valgdistriktene skal telle med i beregningen av antall mandater på Stortinget. Ergo får Finnmark stor uttelling, selv om fylket er tynt befolket. Det innebærer at borgernes stemmerett ikke har lik verdi, men defineres ut fra hvor i landet man stemmer.

Ettersom det er lite som tyder på at velgere i utgangspunktet er smartere i Finnmark enn i Oslo, er denne praksisen demokratisk tvilsom. Det finnes knapt noen demokratiteori som støtter ideen om at trær, steiner eller areal som sådan bør påvirke den politiske representasjonen. Arealfaktoren i valgordningen er tynt begrunnet, og derfor burde vi endre ordningen, slik at alle stemmer teller like mye. 

Jeg har forståelse for at det er mange spørsmål som er særlig relevante for Finnmark. Fylket har en særegen demografisk utfordring i form av fraflytting og i sikkerhetspolitikken er det vanskelig å overvurdere Finnmarks betydning. Det er viktig å ha bosetning nær grensen til Russland. Dette er politikk som er viktig for hele nasjonen – ikke bare i Finnmark. I så måte er disse utfordringene forstått og anerkjent i hele landet. Påfølgende er det spørsmål Stortinget som sådan er opptatt av å løse, også om man representerer andre distrikter enn Finnmark.

For all del – det finnes helt sikkert spørsmål av lokal betydning i Finnmark som resten av landet er mindre opptatt av. Men det er knapt en god begrunnelse for at fylket burde særbehandles. Tvert imot tilsier helt grunnleggende demokratiforståelse at tynt befolkede valgdistrikter burde få færre representanter på Stortinget, mens valgdistrikt hvor bor flere velgere også bør få større representasjon.

Teksten er publisert i Minerva 4.9.2025.

Publisert: 5. september 2025
Nord-Norge Valgordningen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Regjeringen Solberg
Kristin Clemet

Regjeringen er ikke en yrkesgruppe

Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
demonstrasjon, protest
Bård Larsen

Når demokratiforståelsen svikter

Manglende demokratisk bevissthet kan ha flere forklaringer. Noen er mer nedslående enn andre.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Arbeiderpartiet, regjering 2025, slottsplassen
Steinar Juel

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Vy tog og Posten lastebil
Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo