Bistandsblogg: Gi fattige penger rett i hendene

Det beste man kan gjøre for å bekjempe fattigdom, er simpelthen å gi fattige mennesker penger rett i hånden. Bruken av kontantoverføringer bør oppskaleres betydelig.

Hans Jacob Huun Thomsen

Maria Bakken

Publisert: 19. mars 2025

Forrige uke var vi på tur i Kenya med et knippe stortingspolitikere for å besøke diverse bistandsprosjekter. Ett av møtene gjorde spesielt inntrykk.

Den ene dagen fikk vi nemlig tilbringe sammen med organisasjonen GiveDirectly. Vi besøkte Mathare, et av Afrikas største og farligste slumområder. Her var fattigdommen utbredt, og voldtekter, rusmisbruk og elendige sanitære forhold preget hverdagen.

Nettopp her, i de verste omstendigheter, møtte vi mennesker som hadde mottatt direkte, ubetingende pengeoverføringer fra GiveDirectly. Det vi så var slående.

Vi møtte en gruppe mennesker som hadde brukt pengene sine på felles investeringer i et utleielokale, et bakeri, og en barnehage som de aktivt arbeidet for at skulle vokse seg større. Pengene de mottok som en engangssum for over seks år siden, hadde sørget for at de alle var i arbeid, og de fleste hadde startet egne små bedrifter ved siden av de felles investeringene.

Vi møtte også kongolesiske flyktninger som hadde fått kontantoverføringer. Her hadde to av dem startet sin egen frisørsalong. En mann hadde investert i en symaskin, og lagde klær hjemme hos seg selv. En kvinne fortalte om hvordan hun hadde startet opp en butikk som solgte SIM-kort, og nå hadde hele syv ansatte.

Det ga spesielt inntrykk å høre perspektivene fra kvinnene. Et vanlig liv i Mathare-slummen er noe helt annet enn det vi kan forestille oss i Norge, og kvinner som ikke jobber blir ofte tvunget ut i prostitusjon og utsatt for vold, ofte blir rus også en del av hverdagen. Pengeoverføringene sørget for at de kunne unngå dette ved å jobbe og tjene egne penger.

Våre opplevelser er imidlertid ikke unike. Knapt noe annet bistandstiltak har blitt utsatt for så grundig evaluering. Forskningen er krystallklar: Kontantoverføringer fungerer.

Hans Jacob Huun Thomsen og Maria Bakken med mottakere som sammen har startet en investeringsgruppe.

Kontantoverføringer har effekt på mange områder

Det hele er egentlig enkelt; fattige mennesker trenger penger. Og når mennesker i ekstrem fattigdom mottar en stor pengesum, brukes dette på smarte investeringer som lønner seg over lang tid. Mange randomiserte kontrollstudier viser at kontantoverføringer reduserer fattigdom, sikrer riktig ernæring, investeres i egen helse, og øker barns skoledeltakelse. Mange som mottar kontantoverføringer blir selvstendig næringsdrivende, og mer aktive i arbeidslivet.

Abhijit Banerjee, professor i økonomi og medvinner av nobelsprisen i 2019 for sin forskning på global fattigdom, avviser kontant den gamle mistanken om at pengene kan føre til latskap eller alkoholisme: “There is no evidence—and I say this without any caveats—no evidence that people become lazy when you give them cash. They sometimes change what they do. They may very well stop doing something that’s extraordinarily painful or boring and do something else with it. This gives them options.” Dette støttes også gjentatte ganger i forskningen.

Den mest effektive formen for kontantoverføringer er større engangsummer eller langvarige månedlige betalinger, framfor mindre og hyppigere betalinger. Utbetalinger av store engangssummer oppmuntrer til større investeringer som kan ha stor effekt over lang tid, for eksempel å starte sin egen bedrift.

Respekterer menneskers verdighet

“Gi en mann en fisk, så har han noe å spise den dagen, men lær ham å fiske, så kan han brødfø seg resten av livet». Denne paternalistiske holdningen har preget mye av bistandstenkingen siden bistandens fødsel. Realiteten er imidlertid at fattige mennesker vet best selv hva de trenger.

Kontantoverføringer er derfor ikke bare et svært kostnadseffektivt og evidensbasert tiltak. Det er et tiltak som respekterer mottakernes verdighet. Mens bistanden har møtt anklager om paternalisme og kolonialisme, respekterer kontantoverføringer menneskers egne valg, og setter mottakerne i førersetet. Det gir fattige muligheten til å delta i sin egen historie.

Bruken av kontantoverføringer hos GiveDirectly er imidlertid ikke unik, men er også et tiltak som brukes i mange andre bistandsorganisasjoner i ulike omstendigheter. Ofte brukes det som humanitær nødhjelp, og under betingelser hvor visse krav må oppfylles før mennesker får pengene utbetalt – såkalt betingede pengeoverføringer. Fordelen med ubetingede pengeoverføringer – hvor det ikke stilles noen krav til hvordan pengene skal brukes eller at noe må gjøres i forkant – er at det ikke innebærer belæring fra utenforstående, eller antakelser om at det er nødvendig å stille spesielle krav til mennesker i fattigdom.

Muligheten for skalering

Til tross for imponerende resultater, er det likevel estimert at under fem prosent av all internasjonal bistand går til kontantoverføringer. GiveDirectly opererer kun i 11 land. Riktignok blir kontantoverføringer benyttet i økende grad som humanitær bistand. I 2021 gikk nær 20 prosent av den norske nødhjelpen til kontantoverføringer. Men kontantoverføringer bør også benyttes i langt større grad som et langsiktig utviklingstiltak. Som tidligere nevnt, har det betydelig effekt på flere indikatorer. Når flere kommer ut i arbeid, vil det både skape vekst og redusere belastningen på velferdstjenester.

Kontantoverføringer er selvsagt ingen mirakelkur. Det vil tross alt ikke gjøre land til liberale demokratier. For å få til det, trengs også sterke institusjoner og systemendringer. I den anerkjente boken Why Nations Fail viser økonomene Daron Acemoglu og James A. Robinson, med utgangspunkt i en bred forskningslitteratur, at politiske og økonomiske institusjoner er den viktigste faktoren som forklarer hvorfor land er velstående eller ei. Derfor bør kontantoverføringer brukes i kombinasjon med andre tiltak, som nødvendigvis vil være mer krevende og risikofylte.

En annen innvending er at kontantoverføringer forutsetter at pengene kan brukes på noe, altså at mottakerne befinner seg der varer kan kjøpes i et marked. Selv om dette er situasjonen de aller fleste steder, vil det være noen tilfeller hvor pengeoverføringer ikke kan brukes godt.

Likevel er det rom for å oppskalere bruken av kontantoverføringer betydelig. I motsetning til mange andre bistandstiltak, er kontantoverføringer slående ubyråkratisk og enkelt, og fungerer i nær sagt alle kontekster. Dessuten har vi nå teknologien til å nå verdens aller fattigste. Digitale fremskritt har både redusert kostnaden og utvidet kapasiteten til å levere penger til de fattigste delene av verden – hvor mange andre aktører sliter med å komme frem.

Dessuten må vi erkjenne at gitt usikkerheten ved flere tiltak, bør vi prioritere det vi vet fungerer. Derfor har USAID – før Elon Musks rasering – brukt kontantoverføringer som benchmark. Amerikanerne kom frem til at direkte kontantoverføringer kan brukes som et nyttig sammenligningsverktøy: Ingen programmer burde godkjennes, dersom de oppnår mindre per krone enn å gi pengene rett i hånden til dem man prøver å hjelpe.

En annen mulighet er å etablere et nytt globalt fond for kontantoverføringer, tilsvarende Global Fund som bekjemper AIDS, tuberkulose og malaria. Et slikt forslag har kommet fra Rory Stewart, Storbritannias tidligere utviklingsminister og president i GiveDirectly.

Bistanden må fortsette å utforske enda mer effektive måter å hjelpe fattige mennesker på. Mens vi eksperimenterer bør vi imidlertid gjøre mer av det vi vet har betydelig effekt: Gi fattige penger rett i hendene.