Unge, samfunnsdebatt, ytringsfrihet, unge stemmer

Demokrati

Slik styrker vi velgernes makt

Norske velgere må få mulighet til å gi personstemmer ved stortingsvalg. Partiene har i dag nær sagt all makt over listene. Det er uheldig.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 3. februar 2025

Vi lever i misnøyens tidsalder. Som en del av dette etterlyses det mer demokrati og økt folkelig innflytelse.

Det er åpenbart et krav som må tas på alvor. Om velgerne ikke føler at de har en hånd på rattet, vil også tilliten til styringssystemet svekkes.

På bakgrunn av dette er det mange som foreslår tiltak for å styrke det norske demokratiet. Men mange av dem vil knapt ha noen positiv effekt.

Faktisk kan en del endringer svekke legitimiteten til demokratiet.

Det nye Generasjonspartiet ønsker å forbedre demokratiet ved hjelp av en app. Appen skal sørge for at vi får direkte demokrati i Norge.

Partiet selv har store ambisjoner for appen: «Plattform i full versjon skal gi direkte innflytelse til både å velge ledere og avsette dem, samt fremme saker og stemme over saker».

Men å introdusere direkte demokrati ved hjelp av en app er en dårlig idé.

Den fremste eksponenten for direkte demokrati er Sveits. Men omfattende bruk av folkeavstemninger gjør ikke at Sveits har et mer dynamisk demokrati. Landet sliter blant annet med lav valgdeltakelse i disse avstemningene. Deltakelsen synker også med valgenes hyppighet.

Dette vil ikke si at Sveits har et dårligere demokrati enn oss, faktisk er det svært mye pent å si om Sveits. Måten borgere får påvirke politikkens innhold på mellom de ulike valgene, er langt bedre enn i Norge.

Landet har uansett en helt annen styringsform enn vi har; Sveits er en stat bestående av 26 autonome delstater, kalt kantoner.

Det digitale aspektet ved å benytte seg av en app er også problematisk. I undersøkelser som er gjort blant sveitsere om hvorvidt de kunne tenke seg å stemme digitalt, har det vist seg at velgerne ser store problemer med en slik ordning.

De frykter for at digitale valg er mer utrygge enn fysiske valg. De har lavere tiltro til en slik ordning, enn til den som allerede praktiseres. Valgordninger er avhengige av høy tillit for å ha legitimitet.

Tiltak for å øke valgdeltakelsen er også i vinden, til tross for at Norge har høy valgdeltakelse ved stortingsvalg.

Et slikt tiltak er såkalte demokrati-guider, som er opplærte personer mellom 20 og 35 år. De er sertifiserte, offentlig ansatte, som dermed gis en form for autoritet.

De skal særlig hjelpe personer med innvandringsbakgrunn til å vite det som trengs for å gå inn i et stemmelokale og foreta et informert valg.

Demokrati-guider krever såpass mye tillit at fallhøyden blir for stor. Hvordan kan vi vite at disse demokrati-guidene gir nøytral informasjon? Hvilke kontrollmekanismer finnes for å føre tilsyn med ordningen?

Misbruk eller feilpraktisering av denne rollen vil være et grovt tillitsbrudd.

Denne typen tiltak trenger vi ikke. Den viktigste faktoren som kan bidra til å øke valgdeltakelsen, er politikkens innhold: Når det er usikkerhet knyttet til valgutfallet, når regjeringsalternativene fremstår som tydelige, eller når velgerne oppfatter at noe faktisk står på spill, så øker valgdeltakelsen.

Et enkelt grep kan likevel forbedre demokratiet vårt: Å innføre muligheten til å gi personstemmer ved stortingsvalg. Dette er en mulighet velgerne allerede har ved lokalvalg.

Ved et stortingsvalg vil dette for eksempel innebære at velgere får muligheten til å gi opptil tre stemmer, til én eller flere kandidater på partilisten sin.

Hvis en velger har en sterk preferanse for én kandidat, kan de bruke alle stemmene på denne personen eller fordele dem mellom flere.

Mulighet til å gi personstemmer styrker velgernes makt på bekostning av partiene, som i dag har stor kontroll over listene og dermed legger sterke føringer på hvem som kommer inn på Stortinget.

Når bare to prosent av befolkningen er aktive i norske partier, er dette problematisk.

Høyres Michael Tetzschner har påpekt at når partiene har så stor innflytelse på valglistene, samtidig som medlemstallene er så lave som de er, og partiene er «lukkede» av natur, kan det svekke legitimiteten til valgsystemet.

I tillegg til økt innflytelse kan muligheten til å avgi personstemmer skape mer engasjement, gi oss tydeligere politiske profiler og høyere valgdeltakelse. Politikken tjener på et tettere bånd mellom de som velger, og de som velges.

For noen år tilbake foreslo Valglovutvalget at velgerne burde få samme mulighet til å benytte seg av personstemmer i stortingsvalg som ved valg til kommunestyrene. Begrunnelsen var at partienes innflytelse burde balanseres med velgernes.

Utvalget mener at dette faktisk kan gi oss et bedre og sterkere demokrati.

Å endre valgloven burde enkelt la seg gjøre. Det vil styrke tilknytningen mellom makthaverne og det folket de skal representere.

Teksten er publisert i Dagsavisen 1.2.2025.

Publisert: 3. februar 2025