Innvandring

Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt

Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt og bli mer bærekraftig. Her er noen ideer om hvordan.

Publisert: 20. desember 2024

Norge vil få økt knapphet på arbeidskraft fremover. I de siste tiårene har arbeidsinnvandring fra EU-landene bidratt til å lette trykket i det norske arbeidsmarkedet.

På grunn av blant annet mindre forskjeller i lønninger og levestandard mellom Norge og de «nye» EU-landene blir det imidlertid vanskeligere å tiltrekke seg arbeidsinnvandrere fra EU i de kommende tiårene.

All innvandring er ikke ulønnsom

Dette skaper et behov for en ny innvandringspolitikk. Det er ikke enkelt. Innvandring skaper konflikt i mange vestlige land, inkludert Norge, selv om vi har lykkes relativt godt med integreringen. Likevel har flere offentlige utvalg vist at dagens innvandringspolitikk kan svekke den norske velferdsmodellen.

Men det betyr ikke at all innvandring er ulønnsom for Norge. I et nylig publisert Civita-notat foreslår jeg en ny innvandringspolitikk som kan skape mindre konflikt og være mer bærekraftig. Da bør vi se på arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor EU/EØS.

Denne gruppen består i hovedsak av to grupper: arbeidsinnvandrere som kommer til Norge for sesongarbeid og faglærte arbeidsinnvandrere som kommer for noe lengre opphold.

Fordelene med disse to innvandringsgruppene er mange. Innvandringen kan enkelt reguleres og styres politisk. Et konkret jobbtilbud må foreligge før oppholdstillatelsen innvilges. Dette vil sikre at det faktisk er etterspørsel etter innvandrerens kompetanse. Mye taler for at begge innvandringsgruppene er nettobidragsytere til den norske velferdsstaten.

Strenge kriterier

For å lette på den fremtidige knappheten på arbeidskraft bør vi vurdere å åpne for mer sesongbasert midlertidig arbeidsinnvandring innenfor flere næringer. Samtidig bør Norge gjøre mer for å tiltrekke seg faglært arbeidsinnvandring.

Deretter er det mulig å tenke nytt om en annen innvandringspolitikk. Norge kan for eksempel vurdere å inngå tosidige avtaler om gjensidig oppholdsrett med stater utenfor EU/EØS.

Dette innebærer at Norge inngår avtaler med enkeltstater, der borgere av begge stater får mulighet til å bo og søke arbeid i hverandres land på lignende vilkår som EU-borgere har i EØS-området i dag.

Kriteriene for hvilke land vi bør inngå slike avtaler med, må være strenge, og avtalene må kunne sies opp. Vi bør inngå denne typen avtaler med land som har en befolkning som enkelt lar seg integrere i Norge.

Skal ikke være åpne grenser

En annen mulighet er å etablere en mer tilbudsdrevet innvandringspolitikk. Norge har, sammen med de fleste OECD-land (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), en såkalt etterspørselsdrevet innvandringsmodell. Det vil si at arbeidsgivernes behov er avgjørende for hvilke arbeidsinnvandrere som kommer.

Men denne modellen er ikke nødvendigvis god nok for at Norge skal kunne tiltrekke seg nok arbeidsinnvandrere, spesielt høykvalifiserte arbeidsinnvandrere som for eksempel helsepersonell eller teknologer, som det blir økt konkurranse om fremover.

Noen få andre stater, for eksempel Canada og Australia, har en tilbudsdrevet arbeidsinnvandringspolitikk, hvor innvandreren, fremfor arbeidsgiverne, er den aktive part. Dette betyr ikke at det skal være åpne grenser. Innvandringen skal fremdeles kunne reguleres gjennom å etablere et poeng- og/eller kvotesystem.

Knapphet på arbeidskraft

Poengsystemet gir hver enkelt innvandrer poeng etter ulike kriterier, som for eksempel en spesifikk ferdighet, utdanningsnivå, formue, tilknytning til landet, språkkunnskaper, fravær av kriminalitet på rullebladet og så videre.

Deretter kan man ha en årlig kvote, der innvandrerne med høyest samlet poengscore får oppholdstillatelse. Alternativt kan staten innføre en minimumspoengscore som hver enkelt innvandrer må ha for å få oppholdstillatelse.

Dersom man ønsker å begrense innvandringen, kan man føre en politikk med lave kvoter eller høye poengkriterier. Det motsatte gjelder dersom man ønsker mer innvandring.

Norge vil – i likhet med andre velstående og vestlige stater – få økte problemer med knapphet på arbeidskraft i tiden fremover. Dette vil trolig skape en ny debatt om behovet for innvandring som én av flere løsninger.

Da er det viktig å ha tenkt gjennom noen nye ideer og forslag til hvordan en ny innvandringspolitikk kan utformes, på en måte som er mindre politisk kontroversiell og problematisk enn den politikken som er blitt ført de siste årene.

Teksten er publisert i Aftenposten 18.12.2024.