Kjøpet av Meraker Brug kan være misbruk av oljepenger
Oljepengebruk utenom handlingsregelens rammer styres av svært strenge regler. Det er vanskelig å se at de åpner for sånt som regjeringens kjøp av Meraker Brug.
Publisert: 10. april 2024
Regjeringens kjøp av Meraker Brug as for 2,65 milliarder i 2022 er omstridt. Prisen virker svært høy når Meraker Brug gjennom en årrekke kun har hatt årlige overskudd på rundt fire millioner kroner.
Det er derfor grunn til å spørre om det ikke bryter med statens bevilgningsreglement når transaksjonen føres som lånetransaksjon. Ved å gjøre det, holdes kjøpesummen utenfor handlingsregelens ramme for bruk av oljepenger.
Differansen mellom statlige utgifter og inntekter (utenom inntekter fra oljesektoren) skal dekkes med uttak fra Oljefondet. For å hindre uhemmede uttak er det laget en handlingsregel som sier at uttaket over tid kun skal tilsvare fondets realavkastning, anslått til tre prosent av dets verdi. Innenfor dette må regjeringen og Stortinget prioritere ulike utgifter, og hvor høyt skattenivået skal være.
Kun lånetransaksjoner skal foretas utenom handlingsregelen, såkalt «under streken».
Det er et krav at en lånetransaksjon må ventes å gi forretningsmessig og finansiell avkastning. Hvis ikke, skal hele eller deler av transaksjonen føres som en utgift, «over streken», og belastes handlingsregelens ramme.
Når staten yter lån med subsidierte renter, eller skyter inn kapital i prosjekter med høy tapsrisiko, skal subsidiedelen føres som en utgift over streken.
Statlige utlån og plasseringer under streken finansieres med statlige lån, ikke ved uttak fra Oljefondet. Økt gjeld øker statens renteutgifter, men det bør mer enn motsvares av avkastningen på plasseringene som gjøres.
Bevilgningsreglementet er laget for å hindre at utgifter til «gode formål» skal lures under streken, utenom handlingsregelen.I Granavolden-plattformen til Erna Solbergs firepartiregjering (2019), ble en idé lansert om å holde gjenanskaffelser av ødelagte bygg og kapitalutstyrutenom handlingsregelen. Regjeringen la heldigvis ideen raskt til side. Slik sikkerhetssituasjonen i Europa har utviklet seg, kunne det imidlertid være en idé med en beredskapsklausul i bevilgningsreglementet som åpnet for avvik når rikets sikkerhet er truet. Flere enn meg har tatt opp at massiv støtte til Ukraina nå kan være avgjørende for vår egen sikkerhet fremover.
Overskuddene i Meraker Brug har ikke vært i nærheten av å kunne gi en markedsmessig avkastning på statens kjøpesum. I beslutningsgrunnlaget Landbruksdepartementet la frem, angis heller ingen konkrete planer for å få opp avkastningen vesentlig. I proposisjonen til Stortinget nevnes mulige nye inntektsmuligheter, som vindkraft (Prop. 6 S (2022-23)).
Det er høyst uklart om noe av det som nevnes, vil bli noe av. Det er heller ingen anslag på hva det eventuelt ville betydd for inntjeningen.
Statskog er den formelle kjøperen av Meraker Brug. Regjeringen og Stortinget finansierte hele kjøpesummen ved kapitaltilførsel til Statskog. Nær 90 prosent (2,35 milliarder kroner) ble tilført som egenkapital og kun 300 millioner kroner som lån. Lånet er heller ikke ordinært, men et ansvarlig lån. Det vil si nesten egenkapital, det også.
Renten på lånet er en pengemarkedsrente, pluss margin på 0,8 prosentpoeng. Regjeringen har ingen forventninger eller krav til avkastning på egenkapitalen. I et marked vil avkastningskravet på egenkapital alltid være høyere enn renten på lån, enten det er ordinære eller ansvarlige lån.
Strukturen på finansieringen av eiendomskjøpet med så høy egenkapitalandel er svært uvanlig. Det indikerer at investeringen vil gi Statskog lav rentebetalingsevne. Vi vet også svært lite om det var andre som var villige til å betale like mye som staten.
Staten kan ha andre motiver for å kjøpe Meraker Brug, som for eksempel å sikre nasjonal kontroll med eiendommens ressurser, hindre at utenlandske interessenter kjøper eiendommen eller sikre allmennhetens interesser. Men det er høyst uklart hvilke formål staten kan sikre bedre gjennom eierskap enn i kraft av å være lovgiver og reguleringsmyndighet.
For eksempel er allmennhetens interesser godt sikret i Oslomarka, selv om det meste er i privat eie. Det er ingen vurdering av dette i forslaget til vedtak som Stortinget fikk.
Etter å ha lest beslutningsgrunnlaget og hørt statsråders forklaringer i mediene, synes hovedmotivet å ha vært å sikre nasjonal kontroll med eiendommen, uten noen mer konkrete klargjøringer.
Regjeringen og Stortinget kan selvsagt foreta eiendomskjøp ut fra et slikt motiv. Transaksjonen hører imidlertid da ikke hjemme som en lånetransaksjon. Den burde vært ført som en utgift innenfor handlingsregelens ramme og prioritert foran andre formål.
Det er alvorlig dersom bevilgningsreglementet uthules. Riksrevisjonen bør vurdere om så har skjedd i denne saken.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 8.4.2024.