Arbeidsliv

En arbeidsgivers bekjennelser

Det kan være utfordrende å være gründer. I dag spør jeg meg selv, hadde jeg gjort dette på nytt? Jeg er ikke sikker. Sjansene for å lykkes er ikke store når 1/3 av alle nystartede bedrifter ikke overlever fem år. Dessuten påtar man seg som arbeidsgiver et stort ansvar, av og til mye større enn man er klar over på forhånd, skriver Mathilde Fasting i det første av flere innlegg om arbeidsgiverens rolle.

Mathilde Fasting

Publisert: 16. februar 2012

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og prosjektleder i Civita.

Augustins Bekjennelser fra det 4. århundre er verdens første selvbiografi. Han knytter sitt livsløp til historiens gang og trekke paralleller mellom sitt eget liv og den store historien. Dette er den første av en liten rekke av bekjennelser fra en arbeidsgiver. Riktignok er jeg ingen angrende synder, slik Augustin var, snarere mener jeg at jeg gjorde så godt jeg kunne. Ambisjonene er lavere enn nivået til Augustin, men jeg tror det likevel kan være av interesse for mange. Bekjennelsene vil trekke på mine nesten åtte år som arbeidsgiver for en virksomhet med mellom fem og 15 ansatte, og vil by på observasjoner om arbeidslivets ulike sider fra en liten arbeidsgivers ståsted.

Arbeidslivet i Norge består ikke bare av Norsk Hydro, DnB eller Oslo kommune. Snarere er disse store bedriftene unntakene. 99,5 prosent av alle norske bedrifter har under 100 ansatte og nesten 40 prosent har mellom en og 20 ansatte. 66 prosent av alle ansatte i private bedrifter har under 100 kollegaer. Flest bedrifter finner man i varehandel og reparasjon av motorvogner.

Det er relativt få kvinnelige gründere. Kun hvert tredje enkeltmannsforetak blir etablert av kvinner og andelen er enda lavere for eierskap av aksjeselskaper. Jeg tilhørte denne minoriteten. Jeg startet opp et privat aksjeselskap, drev i varehandel og hadde mellom en og 20 ansatte. Alt i alt var jeg likevel en typisk arbeidsgiverrepresentant for norsk næringsliv.

Det kan være utfordrende å være gründer. Kun 1 av 3 bedrifter lever fremdeles fem år etter etablering. Nesten 46 000 nye bedrifter ble etablert i 2010, ifølge SSB, 8,2 prosent flere enn i 2009. Jeg grunnla min bedrift og solgte den videre etter åtte år.

Jeg har også god erfaring som arbeidstaker, gjennom mange ekstrajobber og sommerjobber i små bedrifter og deretter som ansatt i flere store bedrifter.

I dag spør jeg meg selv, hadde jeg gjort dette på nytt? Jeg er ikke sikker. Sjansene for å lykkes er ikke store når 1/3 av alle nystartede bedrifter ikke overlever fem år. Dessuten påtar man seg som arbeidsgiver et stort ansvar, av og til mye større enn man er klar over på forhånd. Da jeg hadde drevet en liten stund, husker jeg at jeg ble presentert for et pliktig krav om HMS (helse, miljø og sikkerhet). Det kostet for en liten arbeidsgiver. Håndbok, manualer, rutiner og registreringer kunne jeg ikke lage, jeg måtte ha en konsulent som hadde opplegget klart. Heldigvis var det aller meste på plass allerede før den lovpålagte HMS-gjennomgangen, mye var sunn fornuft, og det handlet om å ta ansvar som arbeidsgiver.

I de følgende ukene vil jeg komme med mine bekjennelser. Da kan hver og en selv vurdere hvilken risiko man tar som arbeidsgiver og om det er verdt anstrengelsen. Målet med bekjennelsene er å vise ulike perspektiver på viktige forhold i arbeidslivet, denne gangen fra en liten arbeidsgivers ståsted.

Andre innlegg, om sykelønn, kan leses her.