Donald Trump er en politisk risiko for Oljefondet
Vil norske sparepenger være trygge med en ny runde impulsiv president Trump ved makten?
Publisert: 6. januar 2024
«La oss slutte med ønsketenkning og se realitetene i øynene: USA kan være på vei mot diktatur, og veien blir kortere for hver dag som går. Om 13 uker kan Donald Trump ha sikret seg Det republikanske partiets nominasjon», skrev Washington Post-spaltisten Robert Kagan 30. november 2023 (min oversettelse).
Nå er det enda færre uker til «Super Tuesday» 5. mars, med primærvalg i et dusin delstater.
Kagan er langt fra den eneste som frykter demokratiets og rettsstatens fremtid i USA hvis Trump blir president igjen. Liz Cheney, tidligere sentralt medlem av Representantenes hus, forfatteren og skribenten Anne Applebaum og flere tidligere Trump-rådgivere frykter det samme.
De tror at Trump i en ny periode ikke vil omgi seg med erfarne, såkalt voksne rådgivere og regjeringsmedlemmer, slike personer som forrige gang hindret ham fra å ta de villeste beslutningene.
Den sikkerhetspolitiske risikoen knyttet til en ny Trump-periode diskuteres mye. Mulig økt risiko for det norske folks sparepenger har fått lite oppmerksomhet.
Tar tryggheten for gitt
Nær halvparten av Statens pensjonsfond utland, kjent som Oljefondet, er plassert i amerikanske verdipapirer og eiendommer.
Konstruksjonen med Oljefondet forutsetter store, velregulerte og åpne kapitalmarkeder. Fondets profil er stor spredning på investeringene med blant annet små eierandeler i 10.000 selskaper.
Mange tar for gitt at pengene er trygge ved at rettsstatsprinsipper etterleves. Det aller meste av fondet er derfor plassert i demokratiske rettsstater.
Vil pengene være like trygge med en ny runde med en impulsiv president Trump ved makten? Hva om han en kveld sender ut en melding på plattformen sin «Truth Social» om at staten vil slutte å betale renter på amerikansk gjeld til utenlandske statlige fond?
Å la være å betale renter og avdrag på USAs gjeld til Kina er diskutert i Trump-leiren. Da han var president, foreslo Trump ifølge journalisten Bob Woodward at USA kunne nedbetale statsgjelden ved å trykke mer penger. Da gjeldstakdiskusjonene foregikk i Kongressen i 2023, mente Trump at det ikke ville være så farlig om USA misligholdt statsgjelden.
At utenlandske statlige fond har eierinteresser i amerikanske selskaper, er heller ikke populært i Trump-sympatiserende kretser.
En impulsiv og autoritær president
Eller er det utenkelig at Trump beslutter å fryse europeiske lands, særlig norske, aktiva i USA for å tvinge oss til høyere forsvarsbudsjetter?
Følgende fortelling kunne lages om Norge: «Ikke nok med at vi (den amerikanske regjeringen) må låne penger for å ha et ekstra stort forsvar fordi Norge bruker for lite penger. Norge tjener penger på at USA må låne mye til forsvaret. Den norske stats oljefond nekter til og med å investere i bedrifter som produserer og vedlikeholder de atomvåpnene som garanterer for Norges sikkerhet.»
Tiltak som skissert foran ville gitt store negative konsekvenser for tilliten til det amerikanske kapitalmarkedet og alle som har investeringer der. Det ville også skadet amerikansk økonomi, men en autoritær og impulsiv statsleder vil likevel kunne finne på noe slikt.
Et scenario hvor Trump ødelegger tilliten til det amerikanske kapitalmarkedet, behøver ikke være noe mer utenkelig enn at han trekker USA ut av Nato, avslutter all støtte til Ukraina og inngår en «fredsavtale» med Russlands president Vladimir Putin.
Et utvalg ledet av Ulf Sverdrup, daværende direktør i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), presenterte for vel ett år siden utredningen «Oljefondet i en brytningstid» (NOU 2022:12).
Der ble det presentert «tre stiliserte og krevende fremtidsbilder». En mer fragmentert og polarisert verden var et av fremtidsbildene. Et scenario med en impulsiv og autoritær amerikansk president som river teppet vekk under det amerikanske kapitalmarkedet, hadde de ikke med.
For ett til to år siden fremsto nok det som fjernt.
Oljefondet kan ikke gjemme seg
Når den globale situasjonen er omskiftelig, må utviklingen følges kontinuerlig. Nye scenarioer må vurderes, var en av konklusjonene til utvalget.
Det pekte på at slike vurderinger som kan føre til endringer i investeringenes sammensetning, ofte vil måtte gjøres uten at det blir offentlig kjent. I oppfølgingen av utvalgets rapport ga regjeringen sin tilslutning til det.
Det er å håpe at dette nå gjøres i praksis.
Oljefondet er så stort at det ikke kan gjemme seg. Det vil være umulig å unngå eventuell politisk risiko knyttet til det amerikanske kapitalmarkedet. Risikoen vil bare kunne reduseres noe. Fondet er i utgangspunktet overvektet i Europa sammenholdt med størrelsen på de europeiske kapitalmarkedene.
Fondet eier vel 2,5 prosent av alle børsnoterte aksjer i Europa, mot om lag 1 prosent i USA. Skulle fondet ha flyttet alle sine amerikanske aksjeinvesteringer over til Europa, ville det ble sittende med 6–7 prosent av alle børsnoterte aksjer i Europa, et ganske utenkelig scenario.
Det er problematisk når eller hvis Oljefondets investeringsunivers begrenses.
Russland er nå helt utenfor, og investeringer i Kina er beheftet med større risiko. Økt geopolitisk risiko tilsier et mer fleksibelt investeringsmandat for Oljefondet, slik at investeringsendringer kan gjøres relativt raskt.
Risikoen for ytterligere begrensninger i fondets investeringsunivers kan også være et argument for å utvide dets univers til å omfatte unoterte aksjer.
Innlegget er publisert i Aftenposten 4.1.2024.