Nytt Oslo-byråd glemte kalkulatoren i forhandlingene

Det nye byrådet i Oslo vil oppfylle en rekke kostbare valgløfter, samtidig som de vil redusere kommunenes inntekter vesentlig. Regnestykket kommer ikke til å gå opp.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 28. oktober 2023

Tirsdag denne uken ble den politiske byrådsplattformen mellom Oslo Høyre og Oslo Venstre, som har fått navnet Hammersborgerklæringen, offentliggjort.

Til sammen inneholder den 430 punkter med politiske løfter, målsetninger og erklæringer.

I tillegg til plattformen, har de de to byrådspartiene også inngått en samarbeidsavtalemed Oslo FrP og Oslo KrF som inneholder ytterligere 36 punkter.

Mange av punktene i de to avtalene har store kostnader.

I samarbeidsavtalen står det at «eiendomsskatten på folks hjem skal fjernes i løpet av fireårsperioden». Dette har en kostnad på 1,135 milliarder kroner for 2024, noe som utgjør to prosent av kommunens frie inntekter (skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten).

KrF har fått gjennomslag for å bruke 100 millioner kroner til en fritidskortordning, mens FrP har fått gjennomslag for at «bevilgningene til asfaltering skal minst dobles basert på revidert budsjett for Oslo kommune i 2023», noe tidligere finansbyråd Einar Wilhelmsen anslo at ville koste 100 millioner kroner. FrP hadde solgt seg «billig», mente MDG-politikeren på Twitter.

Men i samarbeidsavtalen fikk FrP også gjennomslag for punktet «i 2024 skal det legges frem en forpliktende opptrappingsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet». Dette punktet er alt annet enn billig.

Oslo kommune beregnet det registrerte etterslepet på veinettet til 1,604 milliarder kroner. Men det holder ikke å bare ta igjen vedlikeholdsetterslepet. For å opprettholde standarden på det kommunale veinettet må det årlig bevilges 865 millioner kroner, noe som er omtrent en dobling av bevilgningene på 447 millioner kroner for 2022. I tillegg har veinettet et årlig kapitalslit som er beregnet til 720 millioner kroner, som også må bevilges dersom man ønsker å opprettholde ønsket fysisk og teknisk standard over tid.

Det nye borgerlige byrådet har også planer om å investere i nye og allerede påbegynte store samferdselsprosjekter i hovedstaden.

I samarbeidsavtalen står det at det skal «arbeide[s] for bygging av Manglerudtunellen, inkludert sammenhengende kollektivfelt på E6 til bygrensen i sør, og Røatunellen». Manglerudtunellen kommer til å koste minst 20 milliarder kroner, mens Røatunellen kommer til å koste mellom 1,5 og 2 milliarder kroner.

Ifølge byrådserklæringen skal nytt signal- og sikringsanlegg for T-banen og Fornebubanen fullføres. De to prosjektene har en beregnet totalkostnad på henholdsvis 5,4 milliarder og opp mot 31 milliarder kroner.

Videre skal Majorstuen T-banestasjon oppgraderes, til en kostnad som ble beregnet til 750 millioner kroner i 2015 (beløpet er trolig betydelig høyere i dagens priser).

I tillegg skal det nye byrådet bygge Volvatsvingen og Ensjøsvingen på T-banenettet. Disse to prosjektene kommer også til å koste minst 1 milliard kroner hver.

Det skal arbeides videre med planleggingen av trikk fra Sinsen til Tonsenhagen. Denne traseen hadde en beregnet kostnad på 800 millioner kroner tilbake i 2013.

Det nye byrådet vil også flytte deler av bussterminalen ut av sentrum. Det er noe uklart hva som menes med å kun flytte deler av bussterminalen, men det blir nok ikke billig. I 2013 gjennomførte Ruter en såkalt KVU-studie som viste at en ny bussterminal ved Oslo S hadde en investeringskostnad på 1,4 til 2,9 milliarder kroner (avhengig av konsept).

Det nye Høyre-Venstrebyrådet skal altså vesentlig øke kommunens investeringer innen samferdsel. Men byrådet skal også redusere kommunens inntekter.

Redusert eiendomsskatt til en kostnad på litt over 1 milliard kroner er allerede nevnt. I tillegg skal byrådet redusere prisen for månedsbilletten til Ruter til 499 kr i løpet av perioden.

Rett før valget reduserte det tidligere rødgrønne byrådet billettprisen til dette beløpet for én måned. Valgkampstuntet kostet kommunekassen 87 millioner kroner (gitt samme mengde billetter kjøpt), noe som innebærer at kostnaden ved å innføre lavere billettpriser permanent vil komme på over 1 milliard kroner årlig.

Dette kan synes noe paradoksalt, ettersom Ruter først i sommer er oppe på samme passasjernivå etter pandemien. Da hadde kollektivselskapet flere milliarder kroner i lavere billettinntekter, men ble reddet fra tilbudskutt som følge av en ekstrabevilgning på 1,4 milliarder kroner fra det rødgrønne byrådet.

Foreløpig har jeg kun tatt for meg samferdselsområdet, hvor riktignok det meste finansieres via bompenger og statlige midler gjennom byvekstavtalen som Oslo og Akershus/Viken har inngått, men i samarbeidsavtalen med FrP og KrF står det samtidig at «partiene er enige om at bompenger er en økonomisk belastning for innbyggere og næringsliv i byen» og at «partiene vil være opptatt av å begrense kostnadene for privatpersoner og næringslivet mest mulig og arbeide for at staten tar et større ansvar for investeringene i hovedstadsregionen».

Det nye byrådet vil altså ha en rekke store nye samferdselsinvesteringer, uten å øke kostnadene for bilistene.

I tillegg har det nye byrådet har også lagt inn en rekke andre nye satsinger som medfører økte kostnader, som for eksempel i Oslo-skolen.

I samarbeidserklæringen er ordet «styrke» nevnt 32 ganger, ordet «sikre» 38 ganger, mens ordet «øke» er nevnt 33 ganger og ordet «satse» er nevnt 10 ganger.

Det nye byrådet har nok mulighet til å hente inn noen ekstra budsjettmidler ved å redusere noen av de rødgrønne politiske satsningene, drive kommunen mer effektivt og redusere sløsing – som jeg blant annet viser til i en Civita-rapport om den økonomiske styringen av Oslo kommune fra tidligere i år.

Men som jeg også påpeker i rapporten, har kommunen en del utviklingstrekk som gjør at handlingsrommet til det nye byrådet er betydelig mindre enn forrige gang de borgerlige partiene hadde flertall i bystyret.

Oslo kommune har, siden midten av 2000-tallet, gått fra nesten ingen gjeld per innbygger, til rundt 54.000 kroner per innbygger i 2022. Gjelden har økt fra 30 milliarder kroner da det rødgrønne byrådet tok over makten i Oslo til 50 milliarder i dag.

I Oslo kommunes budsjett for 2024 er det lagt inn rente- og avdragsutgifter på 5,6 milliarder kroner. I 2027 vil rente- og avdragsutgiftene øke til 8,1 milliarder kroner med et langsiktig rentenivå på 4,2 prosent i perioden 2024-2027.

I forrige uke emitterte Oslo kommune et 5-års-obligasjonslån på Oslo Børs på 2 milliarder kroner til en fastrente på 4,64 prosent. Dersom rentenivået holder seg (eller stiger mer) i årene fremover må nok det nye byrådet legge inn enda høyere renteutgifter i de fremtidige budsjettene.

Samtidig har Oslo gått fra å nesten ikke få noe av statens rammetilskudd til kommunene, på grunn av eksepsjonelt høye skatteinntekter fra Oslos innbyggere, til å nærme seg gjennomsnittet av Norges kommuner.

Oslo kommune blir altså stadig likere resten av kommune-Norge, både demografisk og økonomisk, noe som også innebærer økte kostnader til de mange lovpålagte velferdstjenestene som kommunene har.

Likevel legger det nye byrådet frem en byrådserklæring som i vesentlig grad øker kommunens kostnader innenfor områder, som for eksempel samferdsel, samtidig som den reduserer kommunens inntekter både direkte (eiendomsskatt) og indirekte (reduserte priser i kollektivtrafikken).

Mye tyder på at de to byrådspartiene hadde glemt å ta med seg kalkulatoren da de gikk inn i forhandlingsrommet.

Innlegget er publisert i Minerva 26.10.2023.

Publisert: 27. oktober 2023