Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
utdanning seminar
Skolepolitikk

Å stille krav er å bry seg, men vi må også bry oss om frafallet

Fraværet går ned og resultatene går opp. Likevel gikk Arbeiderpartiet inn for å å fjerne fraværsgrensen. Til jubel for ungdomspartiet, og til sorg for ganske mange lærere og foreldre.

Oda Oline Omdal

Publisert: 5. september 2023

Fraværsgrensen har blitt kalt det største medisinske mirakelet siden antibiotikaene. Og det med god grunn. Det er betydelig flere som fullfører videregående, og fraværet generelt har gått ned med rundt 27 prosent.

Høyre og Fremskrittspartiet reagerer kraftig på at fraværsgrensen skal fjernes. Kanskje særlig fordi det ikke er blitt presentert noe alternativ, og både elever og lærere opplever at de vet lite om hva som er fraværsgrensas fremtid.

Noen steder har Høyre tatt til orde for en lokal fraværsgrense, dersom de får makten. For eksempel i Agder, hvor saken i mai ble diskutert og votert over i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Forslaget innebar å innføre en lokal fraværsgrense med de samme reglene som nåværende fraværsgrense har nasjonalt. Ikke fordi man skal tvinge syke elever til å gå på skolen, men fordi vi har sett at den fungerer som et verktøy for å fange opp hvem som faller fra. Det er ikke usannsynlig at flere Høyre-politikere vil ta til orde for liknende forslag på steder hvor de får makten etter årets lokalvalg.

Likevel er konklusjonen både i forskningsrapporter og i mitt nyeste Civita-notat, at fraværsgrensen har sine svakheter. For eksempel ved at den ikke forhindrer frafall i stor nok grad. Noen elever blir ikke fanget opp av skolen opp når de overstiger grensen. Dermed er veien til forfall nokså kort.

Ulike praktiseringer av hvor strengt reglementet gjelder, og ulike former for godkjenning av fravær fører til at fraværsgrensen i praksis fungerer veldig ulikt fra skole til skole.

Noen skoleledere er også mer fleksible på fravær som overskrider 10 prosent enn andre. Dermed vil noen likevel få karakterer, mens andre ikke får det. Det kan føre til skjevheter mellom elever i ulike deler av landet.

Det er derfor viktig at man i utformingen av et nytt fraværsgreglement, sikrer at man forebygger, og ikke minst fanger opp dem som likevel faller fra. For eksempel ved å ha flere yrkesgrupper i skolen, som helsesykepleiere, skolepsykologer og spesialpedagoger.

Det skal være et mål at flest mulig elever er på skolen, samtidig som man sikrer at alle elevene får den hjelpen og oppfølgingen de trenger for å fullføre skolen. Derfor må fraværsgrensen bestå, men også forebygge forfall.

Innlegget er publisert i KRS 30.8.2023.

Fravær og frafall i skolen

les notatet
fravær i skolen, frafall i skolen, tom stol i klasserom
Publisert: 5. september 2023
Skolepolitikk Fraværsgrense
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
ol sport
Eirik Løkke

Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull

Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Utdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole, disiplin, mer autoritet, lærere, ledelse, klasserom, tydelige krav, grunnleggende ferdigheter
Kristin Clemet

Skurdal og skolen

Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.

Kristin Clemets bidrag til foredragsserien «Er forskningen fri?», som undersøker økende press på akademisk ytringsfrihet i dag. Holdt på Litteraturhuset 11.10.25.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo