Arbeidslivet – behov for reformer
Norge trenger mer arbeidskraft, og da må vi mobilisere alle som kan og vil – og utnytte den arbeidskraften vi har, på en mest mulig effektiv måte, skriver Kristin Clemet på sin blogg. Arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven er helt i utakt med det virkelige arbeidslivet. Det viser bl.a. en rapport fra Civita, som vi nylig har lansert. Der skisserer vi også en alternativ modell til den de borgerlige partiene nå vurderer.
Publisert: 20. januar 2012
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
Aftenposten kan i dag fortelle at både FrP, Høyre og KrF skal «slipe vekk» de skarpe kantene i arbeidslivspolitikken. Bare Venstre står fast på de standpunktene partiet har hatt før, noe Aftenposten omtaler som å ligge «til høyre for Høyre».
Hva partiene rent konkret vil bestemme seg for, er fortsatt uklart. Det pågår et arbeid i forbindelse med arbeidslivsmeldingen Regjeringen har fremlagt. Det var en melding blottet for forslag, så det er lite å ta stilling til. De borgerlige partiene må eventuelt selv utforme sin egen politikk.
Civita har nylig vist at Norge står overfor store utfordringer på velferdsområdet. Eldrebølgen skal finansieres. Det er et stort behov for arbeidskraft, bl.a. i helse- og omsorgssektoren.
Spørsmålet politikerne må tenke over, er hvor vi skal få denne arbeidskraften fra. Det finnes flere muligheter, og selv er jeg positiv til alle:
* Vi kan øke arbeidsinnvandringen kraftig.
* Vi kan mobilisere flere av dem som i dag står utenfor arbeidsmarkedet og er trygdemottakere.
* Vi kan sørge for at vi organiserer og tilrettelegger arbeidslivet på en måte som gjør at vi får mest mulig ut av den arbeidskraften vi har.
* Vi kan «tvinge» studentene til å bli raskere ferdig med skolegang og studier, slik at vi kan nyte godt av dem i arbeidsmarkedet.
Problemet med disse tiltakene er at for mange partier er uvillige til å ta i bruk de nødvendige virkemidlene for å få dette til.
Ingen har planer om en kraftig økning i arbeidsinnvandringen, men vi kan jo, egoistisk sett, håpe at det kommer flere fra land i Europa som nå har høy arbeidsledighet.
Ingen har planer om å gjøre noe med sykelønnsordningen. Det skal flikkes litt på ordninger som gjør det ulønnsomt for uføretrygdede å jobbe litt, men det vil neppe bidra til veldig stor tilførsel av arbeidskraft.
Bare Venstre ser ut til å ha planer om å lette adgangen til midlertidig arbeid, som kan føre til at flere – f.eks. innvandrere og funksjonshemmede – får innpass på arbeidsmarkedet og kan bidra med verdifull arbeidskraft.
Og når det gjelder arbeidstidsreglene, tyder Aftenpostens oppslag på at de borgerlige partiene vil nøye seg med å tilbakeføre retten til å godkjenne avvikende arbeidstidsavtaler til Arbeidstilsynet.
Men hvorfor ikke la partene i arbeidslivet selv avgjøre avvikende arbeidstidsordninger lokalt? Hvorfor må det godkjennes på høyere hold – hvis avtalen ligger innenfor lovens grenser og begge parter er enig?
Arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven er helt i utakt med det virkelige arbeidslivet. Det viser bl.a. en rapport fra Civita, som vi nylig har lansert. Der skisserer vi også en alternativ modell til den de borgerlige partiene nå vurderer.
Det er to grunner til at det er behov for reformer i arbeidslivet, dvs. i Arbeidsmiljøloven og i en del avtaler som sentrale fagforbund har forhandlet frem:
Folk trenger og ønsker større fleksibilitet i arbeidslivet, bl.a. av hensyn til ønsker og behov i familieliv og fritid.
Norge trenger mer arbeidskraft, og da må vi mobilisere alle som kan og vil – og utnytte den arbeidskraften vi har, på en mest mulig effektiv måte.
Innlegget er publisert på Clemets blogg 20.1.12.
Mer fra bloggen
SV og arbeidslivet i Rådhuset
Faktisk delvis feil av Faktisk.no
Kanskje ikke så rart at LO synker?
LO behandles som et barn
KS og lærernes arbeidstidsavtale
