Hjelp til selvhjelp: en ny økonomisk velferdsmodell
Vi etterlyser en åpen nysgjerrighet og en tverrpolitisk vilje til å se etter nye ideer som kan være med på å forbedre det samlede velferdssystemet vårt
Publisert: 31. juli 2023
Klassekampen skriver 24. juli om stønader og fattigdomsfeller. I Kristiansand har de satt i sving et forskningsprosjekt for å se om det er mulig å gi bedre hjelp til fattige familier i kommunen.
Satsingen Nye mønstre viser lovende resultater på flere tverrfaglige områder. I prosjektet har kommunene testet ut Familiekoordinatorer og «Familiens plan», hvor en kontaktperson følger opp en hel familie med variert hjelpebehov over tid.
Satsingen ser ut til å ha positive effekter på integrering, og på forebygging av sosiale og økonomiske problemer, men prosjektet har også avdekket at det økonomiske velferdssystemet i seg selv stikker kjepper i hjulene med tanke på bekjempelse av barnefattigdom. Det vises blant annet til familier med løs tilknytning til arbeidslivet, som av den grunn ikke har tilstrekkelig egeninntekt til livsopphold. Disse familiene kan ha rett på opptil flere ytelser fra NAV (både statlige og kommunale ytelser). De må forholde seg til mange søknadsfrister og mye dokumentasjonskrav, og en innvilget ytelse kan innebære trekk av en annen ytelse. Ytelsene er av variert størrelse, og utbetalingene kommer spredt ut over måneden. Dersom familien forsøker å spare penger til dekning av konkrete utgifter, gis det trekk av sosialhjelp. Samlet sett vanskeliggjør dette planlegging av smarte økonomiske valg.
Vi har tidligere omtalt vårt forslag til en ny velferdsmodell, senest i Altinget. Løsningen kobler sammen den sosiale nødhjelpen med flere nåværende statlige velferdsytelser: Den består av en garantiinntekt ‘i bunnen’ som vil ligge like over statens veiledende satser for sosialstønad i dag. Videre er det en påbyggingsmodell som samler tilleggsytelser (uten tidsbegrensning) for påbygging, sammen med egeninntekt. Deretter er det en felles avkortingsordning som gjør at det alltid vil lønne seg å jobbe, uansett timelønn. Samlet sett vil dette utløse felles utbetaling med én utbetalingsdato.
Vi har tro på at de aller fleste har et ønske om å fri seg fra et offentlig tjenesteapparat, og klare seg økonomisk med egen arbeidsinntekt. Men alle har ikke de forutsetninger som skal til for å klare det. God og tett oppfølging fra tverrfaglige hjelpetjenester er viktig for dem med ustabil tilknytning til arbeidslivet, men hvis velferdsordningene gjør at det ikke lønner seg å arbeide, og kompleksiteten i systemet legger hindringer for fornuftig økonomisk planlegging, vil vi aldri få bukt med fattigdomsfella.
Vi mener at modellen vi foreslår kan rydde opp i utfordringene som finnes i mylderet av nåværende velferdsytelser. Derfor etterlyser vi en åpen nysgjerrighet og en tverrpolitisk vilje til å se etter nye ideer som kan være med på å forbedre det samlede velferdssystemet vårt.
Innlegget er publisert i Klassekampen 29.7.2023.