Demokrati

Kan Norge lære noe om å avholde valg av Sverige?

En tredjedel av de stemmeberettigede stemmer ikke ved lokalvalget. Er det et demokratisk problem? Og hva kan gjøres for å øke deltagelsen?

Eirik Løkke

Publisert: 8. juli 2023

Begrepet «svenske tilstander» har etter hvert festet seg i norsk offentlighet som et eklatant eksempel på dysfunksjonelle sider ved det svenske samfunnet, særlig knyttet til innvandring og kriminalitet.

Men når det gjelder gjennomføring av valg innebærer «svenske tilstander» noe langt mer positivt, ettersom svenskene deltar i overveldende grad i sine valg. Mens over en tredjedel av stemmeberettigede nordmenn ikke stemmer ved lokalvalg, er oppslutningen i Sverige vesentlig større. I 2019 stemte 64 prosent av velgerne ved valget i Norge, mens ved sist lokalvalg i Sverige (2022) var valgoppslutningen på over 80 prosent.

Sverige avholder i motsetning til Norge lokalvalg og parlamentsvalg på samme dag, og i et nytt Civita-notat har jeg drøftet fordeler og ulemper ved å avholde lokalvalg og stortingsvalg på samme dag. Min konklusjon er at det er fornuftig å avholde begge valgene på samme dag. En av fordelene er høyere valgdeltagelse, men det finnes relevante innvendinger.

Betydningen av valgdeltagelse

Jeg kommer tilbake til spørsmålet, men la meg starte med å drøfte betydningen av valgdeltagelse for folkestyre. På ett nivå er det åpenbart at deltagelsen ved demokratiske valg har noe å si: Lav eller veldig lav deltagelse svekker legitimiteten. Og selv om det også er andre forhold enn selve valgordningen som påvirker deltagelsen, så er valgdeltagelse en av indikatorene på hvor godt valgordningen fungerer. På den annen side er det ikke åpenbart at en begrenset deltagelse i valget er en stor utfordring for folkestyre.

Dersom valgdeltagelsen faller under 20 prosent, er det åpenbart et problem – men er det et stort demokratisk problem dersom en tredjedel av velgerne lar være å stemme? Det er det antagelig ikke, all den tid det er enkelt å avgi stemme, noe som er tilfelle i Norge. Mange oppfatter lav valgdeltagelse som uttrykk for politisk apati, og det kan det jo være en indikasjon på. Men det å unnlate å stemme kan være et demokratisk uttrykk for protest. Det kan fortone seg som paradoksalt siden demokratisk deltagelse i representative demokratier bygger på nettopp stemmegivning. Og skulle «alle» velge å boikotte valget, så blir det direkte ødeleggende.

Heldigvis er det grunn til å tro at det (fremdeles) hersker en sterk etos blant velgerne knyttet til valg; veldig mange har kjempet veldig hardt for retten til å stemme, og holdningen er at demokrati forutsetter deltagelse. Noen land har sågar innført en juridisk plikt til å stemme – eksempelvis Belgia og Australia (i tilfelle Belgia er det fristende å spørre hvor bra det egentlig fungerer). Selv om stemmeplikt etter min mening er altfor inngripende, er intensjonen om å forplikte borgerne i en felles demokratisk offentlighet aktverdig, og rent generelt er det ønskelig med høyere valgdeltagelse heller enn lavere. Et land som har lykkes godt med å mobilisere velgere til å stemme, er vårt naboland. En av grunnene er at det avholder lokalvalg og riksdagsvalg samtidig.

Felles valgdag øker stemmeandelen

Sverige har siden 1970 praktisert felles valgdag (riksdagsvalg, regionale valg (landsting) og kommunevalg), og sammenhengen mellom felles valgdag og høyere valgdeltagelse er tydelig når man ser på utviklingen i deltagelse etter sammenslåing av valgene i 1970.

Tallene viser at gapet mellom valgdeltagelsen ved lokale valg og riksdagsvalg ble mindre da Sverige vedtok å avholde valgene samtidig i 1970. Ved valget i 2022 var valgdeltagelsen 84 prosent i riksdagsvalget og 80 prosent i lokalvalget. Fire år tidligere (2018) var valgdeltagelsen ved riksdagsvalget 87 prosent, mens andelen som stemte ved lokalvalget, var 84 prosent. Stemmeandelen viser at det er veldig stor oppslutning om det svenske valget, betydelig høyere deltagelse enn i Norge, både ved parlaments- og lokalvalg. Enda mer interessant i denne sammenhengen er differansen mellom riksdagsvalget og lokalvalget, som i 2018 og 2022 var på 3–4 prosentpoeng.

Differansen er en bedre indikator på betydningen av felles valgdag enn tallene i seg selv. Tilsvarende tall i Norge var 77 prosent ved stortingsvalget i 2021 og 64 prosent ved lokalvalget i 2019 (61 prosent for fylkestingsvalget), altså en differanse på 13–16 prosentpoeng. Differansen mellom stortingsvalget i 2017 og kommunevalget i 2015 var på 18 prosentpoeng. Ettersom Sverige og Norge er relativt sammenlignbare, er det en tydelig indikasjon på at felles valgdag trekker opp stemmeandelen ved lokalvalg.

Negative konsekvenser for lokalpolitikken

En valgordning må ta flere hensyn enn å maksimere valgdeltagelsen, og en felles valgdag vil sannsynligvis ha negative konsekvenser for lokalpolitikken. Mange velgere svarer på undersøkelser at lokalpolitiske saker betyr mye under lokalvalget, og en valgkamp som omhandler både Stortinget og kommunene/fylkene, vil tippe oppmerksomheten enda mer i retning av nasjonale saker og politikere. Vi vet ikke hvor sterk denne effekten vil være, men det er åpenbart en relevant innvending.

Dersom det viktigste derimot er å øke valgdeltagelsen, har trolig Sverige en god oppskrift på hvordan det kan gjøres: Felles valgdag for lokalvalg og stortingsvalg.

Teksten er publisert i Altinget 7.7.2023.